Dobbelt så mange får hjernesvulst
I løpet av tretti år har antallet nordmenn som får påvist svulst i sentralnervesystemet, økt til nesten det dobbelte, viser norsk studie.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Hjernevev, hjernehinner og hypofyse: Hjernen er sete for svulsten i nitten av tyve tilfeller, når nordmenn får påvist en svulst i sentralnervesystemet.
Nå viser en ny norsk studie at stadig flere rammes: Både Kreftregisteret, Radiumhospitalet, Kreftforeningen og NTNU har bidratt til undersøkelsen, som omfatter nærmere 15.000 nordmenn. Både godartede og ondartede svulster ble regnet med.
Trenden er tydelig:
- I årene 1970 til 1999 økte antallet påviste svulster i sentralnervesystemet fra 6,49 til 12,02 pr. 100.000 innbyggere. Med en befolkning på 4,5 millioner betyr det 540 nye tilfeller hvert år, sist i perioden. - Blant barn under 15 år økte forekomsten fra 2,86 til 5,11 pr. 100 000 innbyggere. Svulster i sentralnervesystemet er nå vanligere enn leukemi blant norske barn. - Økningen er størst blant eldre over 60 år. I denne aldersgruppen har antall påviste svulster i sentralnervesystemet økt med 3,7 prosent hvert år, justert for folketall. Ioniserende stråling
Trenden er ikke særnorsk: Både i Sverige, Storbritannia og USA finner forskere den samme økningen. Det store spørsmålet er hva som er årsaken: - Ioniserende stråling er den eneste sikre miljømessige årsaken til hjernesvulst. Flere andre faktorer er studert med sprikende og fortsatt usikre resultater: Eksempler er elektromagnetisk stråling, forhold på arbeidsplassen, kosthold, infeksjoner, og stråling fra mikrobølger, radar og mobiltelefoner, fremholder doktorgradsstipendiat Tom Børge Johannesen ved Kreftregisteret, i diskusjonsdelen av studien. Johannesen ønsker ikke å uttale seg til Dagens Medisin, da Kreftforeningen har bidratt økonomisk til studien. - Kreftforeningen bør derfor få gå ut med resultatene våre først, sier Johannesen. Bør overvåkes nøye
I undersøkelsen, publisert i det anerkjente tidsskriftet Neuroepidemio-logy, skriver Johannesen og medarbeidere at forbedringer i helsevesenet kan være årsak til økningen blant eldre pasienter: - Bedre diagnostikk og behandling, og økt vilje blant leger til å finne en diagnose for eldre pasienter, har vært foreslått som en faktor. Fortsatt tett overvåking av antall nye tilfeller er påkrevd, fastslår forskerne. De etterlyser også mer forskning. Høy kvalitet
Også i en stor nordisk undersøkelse publisert i januar i år, der Norge var inkludert, var konklusjonen at flere får påvist hjernesvulst nå, sammenlignet med 1970-tallet. Undersøkelsen var en del av et doktorgradsarbeid og ble ledet av Stefan Lønn ved Karolinska Institutet i Stockholm. Lønn har lest den nye undersøkelsen og mener den holder god kvalitet. Han merker seg at i gruppen null til fire år er antallet nye tilfeller pr. år den høyeste han noen gang har sett rapportert. - I vår studie så vi ikke på denne aldersgruppen. I og med at det er små tall, er det ikke utelukket at trenden kan være en tilfeldighet. Jeg ser også at de norske forskerne har slått sammen alle slags typer hjernesvulster, til ett tall. Faren med en slik strategi er at en risikerer å overse utviklingen for hver enkelt type svulst. Noen øker, andre minker, og dette kan ha høyst ulike årsaker, sier Lønn. Lønn mener introduksjonen av CT, som er lite omtalt i den norske studien, kan forklare mye av økningen for flere av svulstene.
- Norge skiller seg ut Svulster i hjernen er vanligere blant norske barn enn i USA og de fleste andre land. - Infeksjoner og bedre diagnostikk kan være årsaker, mener internasjonale eksperter. - Økningen i antall hjernesvulster blant små barn fant vi også i Nordvest- England. Det tyder på at økningen i Norge er reell, og ikke en tilfeldighet. En del av økningen kan skyldes bedre diagnostikk. Resten kan ha sammenheng med miljøfaktorer som infeksjoner, fremholder lederen av den britiske studien, Richard McNally, overfor Dagens Medisin. Dødelighet på vei ned
Også i USA økte forekomsten av hjernesvulster blant barn i samme periode som i den norske. - På tross av økningen, har antall svulster vært tilnærmet stabilt i årene etter 1987. Dødeligheten ved slik sykdom har hos barn har samtidig vært på vei ned, presiserer én av USAs fremste forskere innen emnet, Malcolm Smith ved det amerikanske nasjonale kreftinstituttet (NCI). Ifølge Smith er forekomsten av hjernesvulster blant de høyeste som noen gang er rapportert: - Forekomsten i Norge er høyere enn i USA og de fleste andre land. De norske forskerne har imidlertid tatt med visse typer svulster som ikke er med i de amerikanske tallene, sier Smith. Liten risiko
En tredje av verdens ledende kreftforskere, professor James Gurney ved Universitetet i Minnesota, fremholder at selv om økningen i antall tilfeller av hjernesvulster blant barn ikke skyldes tilfeldigheter, er risikoen for å bli rammet av slik sykdom fortsatt liten. - De norske tallene viser at det nå er to ekstra tilfeller av hjernesvulst pr. 100.000 barn, sammenlignet med for tretti år siden. Dette er et svært lite tall sammenlignet med andre helserisikoer for barn, mener Gurney. ØYSTEIN EIRING er lege ved Sykehuset Innlandet og skriver for Dagens Medisin. Opphav:
- I årene 1970 til 1999 økte antallet påviste svulster i sentralnervesystemet fra 6,49 til 12,02 pr. 100.000 innbyggere. Med en befolkning på 4,5 millioner betyr det 540 nye tilfeller hvert år, sist i perioden. - Blant barn under 15 år økte forekomsten fra 2,86 til 5,11 pr. 100 000 innbyggere. Svulster i sentralnervesystemet er nå vanligere enn leukemi blant norske barn. - Økningen er størst blant eldre over 60 år. I denne aldersgruppen har antall påviste svulster i sentralnervesystemet økt med 3,7 prosent hvert år, justert for folketall. Ioniserende stråling
Trenden er ikke særnorsk: Både i Sverige, Storbritannia og USA finner forskere den samme økningen. Det store spørsmålet er hva som er årsaken: - Ioniserende stråling er den eneste sikre miljømessige årsaken til hjernesvulst. Flere andre faktorer er studert med sprikende og fortsatt usikre resultater: Eksempler er elektromagnetisk stråling, forhold på arbeidsplassen, kosthold, infeksjoner, og stråling fra mikrobølger, radar og mobiltelefoner, fremholder doktorgradsstipendiat Tom Børge Johannesen ved Kreftregisteret, i diskusjonsdelen av studien. Johannesen ønsker ikke å uttale seg til Dagens Medisin, da Kreftforeningen har bidratt økonomisk til studien. - Kreftforeningen bør derfor få gå ut med resultatene våre først, sier Johannesen. Bør overvåkes nøye
I undersøkelsen, publisert i det anerkjente tidsskriftet Neuroepidemio-logy, skriver Johannesen og medarbeidere at forbedringer i helsevesenet kan være årsak til økningen blant eldre pasienter: - Bedre diagnostikk og behandling, og økt vilje blant leger til å finne en diagnose for eldre pasienter, har vært foreslått som en faktor. Fortsatt tett overvåking av antall nye tilfeller er påkrevd, fastslår forskerne. De etterlyser også mer forskning. Høy kvalitet
Også i en stor nordisk undersøkelse publisert i januar i år, der Norge var inkludert, var konklusjonen at flere får påvist hjernesvulst nå, sammenlignet med 1970-tallet. Undersøkelsen var en del av et doktorgradsarbeid og ble ledet av Stefan Lønn ved Karolinska Institutet i Stockholm. Lønn har lest den nye undersøkelsen og mener den holder god kvalitet. Han merker seg at i gruppen null til fire år er antallet nye tilfeller pr. år den høyeste han noen gang har sett rapportert. - I vår studie så vi ikke på denne aldersgruppen. I og med at det er små tall, er det ikke utelukket at trenden kan være en tilfeldighet. Jeg ser også at de norske forskerne har slått sammen alle slags typer hjernesvulster, til ett tall. Faren med en slik strategi er at en risikerer å overse utviklingen for hver enkelt type svulst. Noen øker, andre minker, og dette kan ha høyst ulike årsaker, sier Lønn. Lønn mener introduksjonen av CT, som er lite omtalt i den norske studien, kan forklare mye av økningen for flere av svulstene.
- Norge skiller seg ut Svulster i hjernen er vanligere blant norske barn enn i USA og de fleste andre land. - Infeksjoner og bedre diagnostikk kan være årsaker, mener internasjonale eksperter. - Økningen i antall hjernesvulster blant små barn fant vi også i Nordvest- England. Det tyder på at økningen i Norge er reell, og ikke en tilfeldighet. En del av økningen kan skyldes bedre diagnostikk. Resten kan ha sammenheng med miljøfaktorer som infeksjoner, fremholder lederen av den britiske studien, Richard McNally, overfor Dagens Medisin. Dødelighet på vei ned
Også i USA økte forekomsten av hjernesvulster blant barn i samme periode som i den norske. - På tross av økningen, har antall svulster vært tilnærmet stabilt i årene etter 1987. Dødeligheten ved slik sykdom har hos barn har samtidig vært på vei ned, presiserer én av USAs fremste forskere innen emnet, Malcolm Smith ved det amerikanske nasjonale kreftinstituttet (NCI). Ifølge Smith er forekomsten av hjernesvulster blant de høyeste som noen gang er rapportert: - Forekomsten i Norge er høyere enn i USA og de fleste andre land. De norske forskerne har imidlertid tatt med visse typer svulster som ikke er med i de amerikanske tallene, sier Smith. Liten risiko
En tredje av verdens ledende kreftforskere, professor James Gurney ved Universitetet i Minnesota, fremholder at selv om økningen i antall tilfeller av hjernesvulster blant barn ikke skyldes tilfeldigheter, er risikoen for å bli rammet av slik sykdom fortsatt liten. - De norske tallene viser at det nå er to ekstra tilfeller av hjernesvulst pr. 100.000 barn, sammenlignet med for tretti år siden. Dette er et svært lite tall sammenlignet med andre helserisikoer for barn, mener Gurney. ØYSTEIN EIRING er lege ved Sykehuset Innlandet og skriver for Dagens Medisin. Opphav:
Dagens Medisin 10/04
Øystein Eiring
