Medisinering av voksne med ADHD: Fremdeles utprøvende behandling
Fra 1997 har sentralstimulerende medikamenter vært til utprøving hos voksne med ADHD. Sosial- og helsedirektoratet sender trolig nye retningslinjer på høring til høsten. Om dette fortsatt vil være utprøvende behandling, er foreløpig et åpent spørsmål ifølge divisjonsdirektør Bjørn Guldvog.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
En egenrapportering fra voksne med ADHD viser at 30 prosent av dem som fikk sentralstimulerende medisiner, valgte å fortsette behandlingen i minst to år. Av disse rapporterte 95 prosent god eller svært god effekt på minst ett målsymptom.
I alt 262 voksne med ADHD inngår i oppfølgingsundersøkelsen.
Kontrollerte studier
Rapporten vil inngå som én av flere informasjonskilder når Sosial- og helsedirektoratet vurderer nye retningslinjer. - Dette har ikke vært en vitenskapelig studie, og vi foreslår at det gjennomføres kontrollerte studier før medikamentell behandling av voksne med ADHD vurderes som rutinemessig behandling, sier voksenpsykiater og assisterende avdelingsoverlege Rut Prietz ved avdeling for voksenhabilitering på Ullevål universitetssykehus. Hun er én av de seks i Sakkyndig team for ADHD for helseregionene Sør og Øst, som har vært ansvarlige for rapporten. Til vurdering
Divisjonsdirektør Bjørn Guldvog i Sosial- og helsedirektoratet forteller at rapporten nå vil bli grundig vurdert - og at den tjener som supplerende informasjon til annen vitenskapelig dokumentasjon. Trolig sendes nye retningslinjer på høring til høsten. - Hvor stor er sannsynligheten for at gjeldende retningslinjer endres mot rutinemessig behandling? - Det er det for tidlig å si noe om, svarer Guldvog. Uheldig avbrekk
Før 1997 var det bare unntaksvis at voksne med ADHD i Norge fikk behandling med sentralstimulerende medikamenter. Et prøveprosjekt åpnet for behandling fra 1997. Siden da og frem til august i fjor, hadde 1712 fått tilrådet sin søknad om medisiner. Av dem som begynte med behandling før sommeren 2001, har 262 gått på medisiner, fortrinnsvis metylfenidat (Ritalin) i mer enn to år, noen i opptil fem år. Hver fjerde av dem som brukte medisiner i mer enn to år, hadde fått medisiner som barn eller unge. - Vår vurdering fra prosjektet er at mange unge som måtte slutte med medisiner ved 18-årsalderen, fordi de da tilhører voksenpsykiatrien og ikke hadde krav på medisin, har opplevd store problemer etter seponering. Noen hadde også seponert selv. Vi så at flere hadde fått større tilleggsproblemer som voksne. Mye taler for at det er veldig uheldig å stoppe medisinering ved fylte 18 år, sier Prietz. Mange sluttet
Mange av de 262 som fikk medisiner i mer enn to år, hadde psykiske tilleggsproblemer (komorbiditet), fortrinnsvis affektiv lidelse eller angstlidelse - og omkring hver tredje oppga rusproblemer; alkohol, narkotika eller medikamenter. Fire av ti som ble tilbudt medisiner, var i alderen 20-29 år. Tre firedeler var menn. Mange av de 1327 som begynte med medisiner, sluttet selv å ta medisinen etter relativt kort tid. - Nesten fire av ti seponerte selv, og det synes vi var overraskende mange. Hovedgrunnene var uønskede bivirkninger og liten - eller ingen - effekt. Amerikanske studier på voksne har vist mindre frafall på medisiner, men det har i utgangspunktet vært mer homogene grupper enn vi har hatt, der blant annet personer med tidligere rusmisbruk ikke har vært inkludert. Bivirkninger
Mer enn 40 prosent av dem som seponerte selv, oppga bivirkninger som depresjon, angst, søvnvansker, redusert matlyst, hodepine, irritabilitet og nervøsitet som grunn for å slutte med medisiner. Omkring hver tredje som avbrøt behandlingen, mente at de hadde liten eller ingen effekt. - Da vi gjorde undersøkelsen, var det ingen som ble behandlet med depottabletter (Concerta). Trolig har noen seponert på grunn av rebound-effekt, det vil si store svingninger i løpet av dagen fordi Ritalin har kort virketid og må tas flere ganger daglig. Med depottabletter, som tas en gang om dagen, uteblir rebound-effekten, kommenterer Prietz. - Kan dere si noe om hvor lenge voksne bør bruke medisiner? - Kan hende er ikke livslang behandling nødvendig. Noen har fått tilleggsterapi, som kan ha hatt en tilleggseffekt, men samtidig tror vi at medisinen også gir et bedre grunnlag for å nyttegjøre seg terapi. Få misbruker
Én av innvendingene mot medisinering av voksne har vært faren for misbruk. I dette materialet ble misbruk rapportert hos 12,7 prosent av de 411 som vi vet seponerte, mens videresalg av tabletter ble rapportert hos bare 0,5 prosent av de 411. - Kan man tenke seg ulike rutiner ved medikamentell behandling av personer med rusproblematikk og personer uten rusproblemer? - Ja, det kan være en mulig løsning. Vi har hatt strenge regler blant annet med tanke på misbruk. Faren for misbruk er trolig svært liten hos dem uten rusproblemer. - Hvem responderer dårligst på medisiner? - Det er to grupper som skiller seg særlig ut; de med psykose og de med rusproblemer. Sistnevnte er nok den pasientgruppen som har størst frafall. Vår erfaring er at pasienter med tilbakevendende psykoser i sykehistorien tåler sentralstimulerende medisiner dårlig og at slik medisin kan reaktivere psykoser. Kan feiloppfatte
- Personer som sliter med mye angst og depresjon, kan også oppleve forverring. Det er mulig å behandle med antidepressiva i tillegg, og hos en del har vi gjort det før oppstart av sentralstimulerende medikamenter. Prietz forteller at mange av dem som søkte om medisinsk behandling tidligere, har prøvd en rekke antidepressiver uten effekt. - Betyr dette at allmennlegene kan feiloppfatte ADHD som depresjon? - Det kan skje. En ikke ubetydelig del har angst og depresjon i tillegg til ADHD. Mange voksne med ADHD har skiftet jobb hyppig, har avbrutt utdanning, hatt problemer med skolegang og har noen i familien med ADHD. Fastlegene kan stille spørsmål om dette og om fungering i barneårene ved mistanke om ADHD. Andre medisiner
- Antiepileptika har hatt god effekt hos mange med bipolar lidelse. Har dette vært prøvd ut ved ADHD? - Ja, på både barn og voksne i USA, men ingen avlsluttede studier i Norge. Både internasjonalt, og her hjemme, prøves ut et nytt antidepressivum (atomoxitin), en norad-renalinreopptakshemmer. I Kristiansand foregår en pilotstudie av kombinasjonsbehandling med Ritalin og Metadon hos rusmisbrukere. - Går dere fremdeles inn for at bare spesialister kan forskrive medisiner, første gangs utskriving? - Ja, foreløpig synes vi det er riktig så lenge medisinering av voksne med ADHD anses som utprøvende behandling. - Men det betyr at kapasiteten for behandling også er begrenset? -Ja, vi ser at dette kan bli en flaskehals - og har anmodet om at ressursene styrkes, sier Rut Prietz. I rapporten anslås det at dersom halvparten av voksne med ADHD trenger medisiner, er kapasiteten i helsetjenesten altfor liten.
Ny bok om voksne med ADHD Har jeg ADHD? Hva er ADHD? Hvordan kan jeg mestre å leve med en slik diagnose? Hvilken hjelp finnes? Betyr bruk av Ritalin at jeg blir avhengig av narkotika? Får jeg kjøre bil? Hvordan kan jeg mestre familie og jobb? Hvordan kan jeg holde styr på nøkler og lommebok? Dette er noen få av de mange store og små spørsmål som besvares og utdypes i en ny selvhjelpsbok for voksne med ADHD. Forfatter Sverre Hoem er spesialist i klinisk psykologi og arbeider ved Psykiatrisk poliklinikk i Kristiansand. Han skriver lettfattelig for personer med ADHD, men også for pårørende og fagpersoner. Boken har mange praktiske eksempler. «ADHD, en håndbok for voksne med ADHD» er utgitt på Gyldendal Akademisk. Opphav:
Rapporten vil inngå som én av flere informasjonskilder når Sosial- og helsedirektoratet vurderer nye retningslinjer. - Dette har ikke vært en vitenskapelig studie, og vi foreslår at det gjennomføres kontrollerte studier før medikamentell behandling av voksne med ADHD vurderes som rutinemessig behandling, sier voksenpsykiater og assisterende avdelingsoverlege Rut Prietz ved avdeling for voksenhabilitering på Ullevål universitetssykehus. Hun er én av de seks i Sakkyndig team for ADHD for helseregionene Sør og Øst, som har vært ansvarlige for rapporten. Til vurdering
Divisjonsdirektør Bjørn Guldvog i Sosial- og helsedirektoratet forteller at rapporten nå vil bli grundig vurdert - og at den tjener som supplerende informasjon til annen vitenskapelig dokumentasjon. Trolig sendes nye retningslinjer på høring til høsten. - Hvor stor er sannsynligheten for at gjeldende retningslinjer endres mot rutinemessig behandling? - Det er det for tidlig å si noe om, svarer Guldvog. Uheldig avbrekk
Før 1997 var det bare unntaksvis at voksne med ADHD i Norge fikk behandling med sentralstimulerende medikamenter. Et prøveprosjekt åpnet for behandling fra 1997. Siden da og frem til august i fjor, hadde 1712 fått tilrådet sin søknad om medisiner. Av dem som begynte med behandling før sommeren 2001, har 262 gått på medisiner, fortrinnsvis metylfenidat (Ritalin) i mer enn to år, noen i opptil fem år. Hver fjerde av dem som brukte medisiner i mer enn to år, hadde fått medisiner som barn eller unge. - Vår vurdering fra prosjektet er at mange unge som måtte slutte med medisiner ved 18-årsalderen, fordi de da tilhører voksenpsykiatrien og ikke hadde krav på medisin, har opplevd store problemer etter seponering. Noen hadde også seponert selv. Vi så at flere hadde fått større tilleggsproblemer som voksne. Mye taler for at det er veldig uheldig å stoppe medisinering ved fylte 18 år, sier Prietz. Mange sluttet
Mange av de 262 som fikk medisiner i mer enn to år, hadde psykiske tilleggsproblemer (komorbiditet), fortrinnsvis affektiv lidelse eller angstlidelse - og omkring hver tredje oppga rusproblemer; alkohol, narkotika eller medikamenter. Fire av ti som ble tilbudt medisiner, var i alderen 20-29 år. Tre firedeler var menn. Mange av de 1327 som begynte med medisiner, sluttet selv å ta medisinen etter relativt kort tid. - Nesten fire av ti seponerte selv, og det synes vi var overraskende mange. Hovedgrunnene var uønskede bivirkninger og liten - eller ingen - effekt. Amerikanske studier på voksne har vist mindre frafall på medisiner, men det har i utgangspunktet vært mer homogene grupper enn vi har hatt, der blant annet personer med tidligere rusmisbruk ikke har vært inkludert. Bivirkninger
Mer enn 40 prosent av dem som seponerte selv, oppga bivirkninger som depresjon, angst, søvnvansker, redusert matlyst, hodepine, irritabilitet og nervøsitet som grunn for å slutte med medisiner. Omkring hver tredje som avbrøt behandlingen, mente at de hadde liten eller ingen effekt. - Da vi gjorde undersøkelsen, var det ingen som ble behandlet med depottabletter (Concerta). Trolig har noen seponert på grunn av rebound-effekt, det vil si store svingninger i løpet av dagen fordi Ritalin har kort virketid og må tas flere ganger daglig. Med depottabletter, som tas en gang om dagen, uteblir rebound-effekten, kommenterer Prietz. - Kan dere si noe om hvor lenge voksne bør bruke medisiner? - Kan hende er ikke livslang behandling nødvendig. Noen har fått tilleggsterapi, som kan ha hatt en tilleggseffekt, men samtidig tror vi at medisinen også gir et bedre grunnlag for å nyttegjøre seg terapi. Få misbruker
Én av innvendingene mot medisinering av voksne har vært faren for misbruk. I dette materialet ble misbruk rapportert hos 12,7 prosent av de 411 som vi vet seponerte, mens videresalg av tabletter ble rapportert hos bare 0,5 prosent av de 411. - Kan man tenke seg ulike rutiner ved medikamentell behandling av personer med rusproblematikk og personer uten rusproblemer? - Ja, det kan være en mulig løsning. Vi har hatt strenge regler blant annet med tanke på misbruk. Faren for misbruk er trolig svært liten hos dem uten rusproblemer. - Hvem responderer dårligst på medisiner? - Det er to grupper som skiller seg særlig ut; de med psykose og de med rusproblemer. Sistnevnte er nok den pasientgruppen som har størst frafall. Vår erfaring er at pasienter med tilbakevendende psykoser i sykehistorien tåler sentralstimulerende medisiner dårlig og at slik medisin kan reaktivere psykoser. Kan feiloppfatte
- Personer som sliter med mye angst og depresjon, kan også oppleve forverring. Det er mulig å behandle med antidepressiva i tillegg, og hos en del har vi gjort det før oppstart av sentralstimulerende medikamenter. Prietz forteller at mange av dem som søkte om medisinsk behandling tidligere, har prøvd en rekke antidepressiver uten effekt. - Betyr dette at allmennlegene kan feiloppfatte ADHD som depresjon? - Det kan skje. En ikke ubetydelig del har angst og depresjon i tillegg til ADHD. Mange voksne med ADHD har skiftet jobb hyppig, har avbrutt utdanning, hatt problemer med skolegang og har noen i familien med ADHD. Fastlegene kan stille spørsmål om dette og om fungering i barneårene ved mistanke om ADHD. Andre medisiner
- Antiepileptika har hatt god effekt hos mange med bipolar lidelse. Har dette vært prøvd ut ved ADHD? - Ja, på både barn og voksne i USA, men ingen avlsluttede studier i Norge. Både internasjonalt, og her hjemme, prøves ut et nytt antidepressivum (atomoxitin), en norad-renalinreopptakshemmer. I Kristiansand foregår en pilotstudie av kombinasjonsbehandling med Ritalin og Metadon hos rusmisbrukere. - Går dere fremdeles inn for at bare spesialister kan forskrive medisiner, første gangs utskriving? - Ja, foreløpig synes vi det er riktig så lenge medisinering av voksne med ADHD anses som utprøvende behandling. - Men det betyr at kapasiteten for behandling også er begrenset? -Ja, vi ser at dette kan bli en flaskehals - og har anmodet om at ressursene styrkes, sier Rut Prietz. I rapporten anslås det at dersom halvparten av voksne med ADHD trenger medisiner, er kapasiteten i helsetjenesten altfor liten.
Ny bok om voksne med ADHD Har jeg ADHD? Hva er ADHD? Hvordan kan jeg mestre å leve med en slik diagnose? Hvilken hjelp finnes? Betyr bruk av Ritalin at jeg blir avhengig av narkotika? Får jeg kjøre bil? Hvordan kan jeg mestre familie og jobb? Hvordan kan jeg holde styr på nøkler og lommebok? Dette er noen få av de mange store og små spørsmål som besvares og utdypes i en ny selvhjelpsbok for voksne med ADHD. Forfatter Sverre Hoem er spesialist i klinisk psykologi og arbeider ved Psykiatrisk poliklinikk i Kristiansand. Han skriver lettfattelig for personer med ADHD, men også for pårørende og fagpersoner. Boken har mange praktiske eksempler. «ADHD, en håndbok for voksne med ADHD» er utgitt på Gyldendal Akademisk. Opphav:
Dagens Medisin 07/04
Lisbeth Nilsen
