BEHANDLING: Hindrene for å delta i fysisk aktivitet er en del av tilstandsbildet ved mange psykiske lidelser hos barn og unge, og fysisk aktivitet kan brukes som en del av behandling for disse lidelsene. Illustrasjonsfoto: NTB

For psykisk syke barn kan aktivitet være medisin

Fysisk aktivitet hos barn og unge er viktig for nåværende og fremtidig helse. Fysisk aktivitet kan forebygge og brukes som behandling for psykiske lidelser.

Publisert
Arne Kodal

Helseeffekten av å øke fysisk aktivitetsnivå er betydelig og for enkeltindividet kan det å bevege seg fra en hverdag med fysisk inaktivitet til et delvis fysisk aktivt liv tilføre nesten åtte friske leveår og nær fire års økt livslengde. Fysisk aktivitet forebygger en lang rekke lidelser og livskvaliteten øker ved økt fysisk aktivitet. Denne effekten gjelder for unge så vel som eldre personer, og jo tidligere en blir mer fysisk aktiv, desto bedre effekt. Dette er noen av hovedfunnene i en ny rapport fra Helsedirektoratet som har undersøkt i hvilken grad fysisk aktivitet påvirker befolkningens forventede gjennomsnittlige levetid og dens helserelaterte livskvalitet (Helsedirektoratet, 2024). Bakteppet for rapporten er blant annet det økende presset på fremtidens helse- og omsorgstjenester (NOU 2023:4) som kjennetegnes av økt etterspørsel uten tilsvarende økning i ressursmessig handlingsrom.

Mange årsaker til inaktivitet

Det er mange drivere bak fysisk inaktivitet eller et fysisk aktivt liv. Mange livsstilsvaner etableres i barne- og ungdomsårene og følger en gjennom livet. Samtidig kan ulike problemstillinger spenne ben på etableringen av gode vaner. Psykiske lidelser i barndommen er en spesielt potent risikofaktor for lav fysisk aktivitet og stillesittende tid hos barn og unge. En norsk studie viste at barn og unge med en psykisk lidelse har tre ganger så høy risiko for å være inaktive og falle utenfor organisert idrett, som barn uten en psykisk lidelse (1). Videre inn i voksenlivet er fraværet av fysisk aktivitet og forhøyet inaktivitet en vesentlig årsak til dårlig psykisk og fysisk helse og forkortet levetid blant individer med psykiske lidelser (2). Dette setter lys på viktigheten av å etablere gode vaner for fysisk aktivitet i den generelle barne- og ungdomsbefolkningen, noe som også er fanget opp i de nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og stillesittende tid for barn og unge (3). Men, denne kunnskapen setter et særlig lys på å etablere gode vaner hos de som tidlig strever med psykiske lidelser.

...den vonde sirkelen er etablert

Samtidig som barn og unge med psykiske lidelser er blant de som kan profitere mest på økt fysisk aktivitet, skaper psykiske utfordringer og lidelser hos disse barna også barrierer og hindere for å være fysisk aktiv (med noen få unntak). Deltakelse i alminnelige fritidsaktiviteter hemmes av lidelsene, og å blott «bli med», melde seg inn i en sportsklubb eller ta seg en joggetur er ikke bare enkelt, og kan til og med være en del av problemet. For eksempel kan en engstelig ungdom frykte negative vurdering fra andre basert på tidligere erfaringer i slike settinger. Vedkommende trekker seg derfor fra kroppsøving på skolen eller sport på fritiden, som igjen bidrar til nedsatt fysisk form og færre mestringsopplevelser i fellesskap som igjen forsterker angst-symptomene, sosial tilbaketrekning og fysisk inaktivitet – den vonde sirkelen er etablert. En trygg og tilpasset arena der man har rom for de barrierer og hindre disse barna og ungdommene ofte strever med, er nødvendig for å få dem med, slik at også de kan få utbytte og glede av fysisk aktivitet og etablert sunne levevaner som er så vesentlig for helsen deres på kort og lang sikt (Kodal, 2022, Livet i miniatyr, DM).

Fysisk aktivitet som behandling

Disse hindrene for å delta i fysisk aktivitet er en del av tilstandsbildet ved mange psykiske lidelser hos barn og unge, og som sådan kan også fysisk aktivitet brukes som en del av behandling for disse lidelsene. Når det gjelder psykiske lidelser er det økende oppmerksomhet og forskning på virkningen av fysisk aktivitet som behandling. Slik kunnskap er bl.a. oppsummert i Den europeiske psykiatriforeningen sin anbefaling om å bruke fysisk aktivitet i behandlingen av depresjon (4). Slike anbefalinger finnes per i dag ikke for psykiske lidelser hos barn og unge, og det er store kunnskapshull om temaet (5). Gitt hvor viktig fysisk aktivitet er (i en mer bred forstand), for alle barn og unge sin utvikling, er det et paradoks, at ikke denne tilnærming er tatt systematisk i bruk som en del av den kliniske verktøykassen i kampen mot psykiske lidelser.

Haukeland Universitetssykehus har utviklet en gruppebasert fysisk aktivitetsbasert tilleggs-behandling for barn og unge i psykiatrien. Intervensjonen, som heter Trygg, Aktiv Glad (TAG), går over 7 uker med to treninger i uken. Det er transdiagnostisk og er tuftet på kjente psyko-fysiologiske prosesser, elementer fra kognitiv atferdsterapi og motivasjonsteori. Intervensjonen har fokus på glede, mestring, lek, å kjenne på ulike følelser og kroppslige reaksjoner, indre motivasjon og ikke minst fellesskap.

Intervensjon med livsløpseffekt

Programmet har blitt testet ut over flere år og har gjennomgått en feasability-utprøving (6). Denne utprøvingen har begrenset statistisk styrke, men viser at en slik tilnærming er både gjennomførbar, oppnår høy deltakelse og høy brukertilfredshet hos deltakere, foreldre og henviser. Det ble oppnådd beskjedne symptomendringer på angst og depresjon, men deltakeren beskrev økt deltakelse på skolen og økt deltakelse på fritidsidrett.

TAG-programmet demonstrer potensialet for å ta i bruk fysisk aktivitet som behandling for psykiske lidelser hos barn og unge i psykiatrien, og til å senke terskelen og fjerne hinder for fysisk aktivitet. Dermed har en slik intervensjon ikke bare effekt på kort sikt på konkrete lidelser, men også på livsløpet og fremtidig helse til den enkelte, slik nettopp også rapporten fra Helsedirektoratet viser. Dette er til gavn for den enkelte og samfunnet og kan bidra til å løse de utfordringer samfunnet i dag og i fremtiden vil stå overfor.

Ingen oppgitte interessekonflikter

1. Mangerud WL, Bjerkeset O, Lydersen S, Indredavik MS. Physical activity in adolescents with psychiatric disorders and in the general population. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health. 2014;8(1):2.

2. Firth J, Siddiqi N, Koyanagi A, Siskind D, Rosenbaum S, Galletly C, et al. The Lancet Psychiatry Commission: a blueprint for protecting physical health in people with mental illness. The Lancet Psychiatry. 2019;6(8):675-712.

3. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet i forebygging og behandling [nettdokument]. In: Helsedirektoratet, editor. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling: Helsedirektoratet; 2019.

4. Stubbs B, Vancampfort D, Hallgren M, Firth J, Veronese N, Solmi M, et al. EPA guidance on physical activity as a treatment for severe mental illness: a meta-review of the evidence and Position Statement from the European Psychiatric Association (EPA), supported by the International Organization of Physical Therapists in Mental Health (IOPTMH). Eur Psychiat. 2018;54:124-44.

5. Lubans D, Richards J, Hillman C, Faulkner G, Beauchamp M, Nilsson M, et al. Physical Activity for Cognitive and Mental Health in Youth: A Systematic Review of Mechanisms. Pediatrics. 2016;138(3):e20161642.

6. Kodal A, Muirhead F, Reilly JJ, Wergeland GJ, Thorsen PJB, Bovim LP, et al. Feasibility of a physical activity intervention for children and adolescents with anxiety and depression. Pilot and Feasibility Studies. 2024;10(1):49.

Powered by Labrador CMS