- Utviklingen tilsier at dette er en endring som vil tvinge seg frem, uttaler divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth i Helsedirektoratet til Dagens Medisin.
Nasjonal styring
Mye taler for at kvinner som innkalles til rutinemessig screening i Norge for livmorhalskreft, i fremtiden bare får tatt en HPV-test og ingen ordinær celleprøve. I dag får alle kvinner i alderen 25-69 år innkalling til celleprøve (cytologi) hvert tredje år.
Aarseth opplyser at det er etablert en nasjonal styringsgruppe i regi av Helsedirektoratet. Denne gruppen skal ta stilling til alle forslag om endringer i det nasjonale screeningprogrammet for livmorhalskreft.
- En av disse endringene som vil tvinge seg frem, er å bruke HPV-test i primærscreeningen og cytologi som sekundærscreening, sier Aarseth.
Arbeidsgruppe etablert
Det er også etablert en arbeidsgruppe som skal gå grundigere inn i ulike problemstillinger og se på hvilke forutsetninger som må være på plass før et tiltenkt pilotprosjekt kan starte opp.
Foreløpig er tanken å kjøre en pilot i fire av landets fylker, hvor screening med cytologi erstattes med HPV-test.
Før direktoratet oversender sitt endelige forslag til Helse- og omsorgsdepartementet, skal arbeidsgruppen levere sin rapport.
Ifølge Aarseth er håpet at denne er ferdig innen sommeren. - Vi må være helt sikre på at en endring i screeningen er minst like god og helst bedre enn eksisterende opplegg. Når det gjelder kostnadsbildet, ser det foreløpig ut som om HPV-testing lønner seg på sikt, bemerker Aarseth.
Bedre sensitivitet
Professor Ole-Erik Iversen, overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland Universitetssykehus, er ett av medlemmene i direktoratets arbeidsgruppe.
- Én isolert celleprøve har relativt lav sensitivitet, det vil si at den ikke fanger opp mer enn cirka 70 prosent av reelle forstadier til kreft. Ved gjentakende avvikende celleprøver øker imidlertid sensitiviteten. HPV-testene som nå er undersøkt i flere prospektive studier, har en sensitivitet på cirka 90 prosent, kommenterer Iversen.
Fem studier, samme konklusjon
I dag er det, ifølge Iversen, ganske godt dokumentert at HPV-test er bedre ved primærscreening enn celleprøve. Fem prospektive, utenlandske studier, hvorav en fra Sverige, kommer alle til samme konklusjon: HPV-test fanger opp flere krefttilfeller enn celleprøve.
Ikke alle HPV-tester er like sensitive. De prospektive studiene har alle benyttet en HPV-test som fanger opp 13 ulike typer HP-virus.
Hans Petter Aarseth sier det er for tidlig å si om HPV-testene som er tilgjengelig på det norske markedet, holder mål som metode i primærscreening. - Dette er en av de tingene arbeidsgruppen må utrede, konstaterer Aarseth.
Færre falskpositive
Overgang til HPV-test i stedet for celleprøve kan redusere antallet falsknegative svar. - Dersom en kvinne har en negativ HPV-test, er hun, blant annet ifølge de svenske resultatene, friskmeldt for forstadium til kreft i hele seks år, sier Ole-Erik Iversen.
Hvis HPV-prøven er positiv, tas en celleprøve ut fra den samme prøven som er brukt til HPV-testen, slik at kvinnen ikke behøver å bli innkalt på nytt.
- Dersom celleprøven er negativ, slipper kvinnen belastningen med å bli kalt inn til ny prøve og oppleve at hun likevel var helt frisk. Andelen som får falskpositive tester, blir adskilling mindre. Jeg er ikke i tvil om at dette er morgendagens metode, gitt at vi bruker den typen HPV-test som er benyttet i de prospektive studiene. Et annet poeng er at en HPV-test vil ha mange andre fordeler når vi skal begynne å screene dem som har fått HPV-vaksine, sier Iversen.
Selekterte grupper
Professoren mener Norge begynte for sent med screening for livmorhalskreft og for tidlig med HPV-testing i forhold til våre naboland. - Denne gangen har vi muligheten til å treffe planken.
Iversen legger vekt på viktigheten av å kjøre en pilotstudie før det eventuelt gjøres endringer i programmet som gjelder alle kvinner.
- Vi mener det er godt dokumentert at HPV-test er en bedre metode enn celleprøve, men vi vil være helt sikre på at dette også gjelder populasjonen i Norge. Et annet poeng er at denne testmetoden er uegnet for kvinner under 30-35 år. Så langt er det ingen land som har gjennomført såkalt fase 4-studie på en hel befolkning. Hittil har deltakerne i studiene bestått av selekterte grupper.
Dagens Medisin 03/10