Helsedirektoratet har sendt på høring et rundskriv som blant annet tydeliggjør hva som bør gjøres av kliniske undersøkelser i hjemkomstundersøkelsen av adopterte barn som kommer fra land utenfor vest-europa.

Feilaktig mistanke om mishandling
I forslaget er det presisert at det bør informeres om dermale melanoser – såkalte mongolflekker: Flekkene viser seg som flate, blågrå eller brune hudforandringer.

Flekken kan ha en diameter på mer enn 10 cm. De er oftest lokalisert på ryggen eller rumpeballene.

Ettersom de lett kan mistolkes som bloduttredelser kan de føre til feilaktig mistanke om barnemishandling.

– Fordi flekkene kan se ut som blåmerker er det viktig at de som omgås barnet til vanlig, blir informert om mongolflekkene. Dermed kan en unngå misforståelser om barnemishandling, skriver Helsedirektoratet.

Marianne Nordhov, overlege ved barneavdelingen ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN) og leder i Norsk barnelegeforening, sier det er et godt poeng å gjøre oppmerksom på dette:

– Det er en del misforståelser. En ting er de barna som har flekker fra fødselen av – de fanges opp på barsel. Da gjør vi foreldrene oppmerksomme på dette og får det dokumentert fra fødselen av. De mongolske flekkene som oppstår etter hvert er vanskelig å dokumentere. Vi har sett barn som ikke hadde noen flekker ved fødsel, men som får dem ved fire-fem ukers alder. Da ligger det i kortene at det kan bli misforståelser, sier Nordhov.

God kunnskap
Det er et godt poeng å kartlegge både mongolske flekker og andre typiske misforståelser når det gjelder fødselsmerker, mener Nordhov.

– Med et økende antall innvandrere ser vi mongolske flekker ofte, sier hun.

Nordhov mener helsepersonell har god kunnskap om mongolflekker: 
– De situasjonene der dette er problematisk er når flekkene plutselig oppstår. Da kan foreldre bli feilaktig mistenkt. Samtidig må vi alltid ta barnets beste som utgangspunkt. Vi tar da en vevsprøve. Mongolske flekker forsvinner ikke raskt, som blåmerker gjør, sier hun.

Krever ingen behandling
De fleste flekkene blekner og er forsvunnet ved toårsalderen og krever ingen behandling

– For å sikre likeverdige tjenester kan det enkelte ganger være nødvendig med ekstra målrettet innsats i forhold til en gruppe. Rundskrivet er ikke ledd i en særomsorg for adopterte, men søker å sikre at adopterte barn får like god oppfølging som andre barn i Norge, skriver direktoratet.

Fastlegen sentral i oppfølging
I forslaget heter det også at fastlegen skal spille en sentral rolle i oppfølging av barnet og adoptivfamilien, og skal innta en koordinatorrolle.

I skrivet heter det at fastlegen har ansvar for følgende:

  • Gjennomføring av hjemkomstundersøkelsen innen to uker etter at barnet er kommet til landet.
  • Sammen med innkalling til/avtale om hjemkomstundersøkelsen be om at det tas med avføringsprøve og urinprøve, samt alle relevante (adopsjons)papirer og vaksinasjonskort.
  • Bestille tolk hvis det er behov for dette. 
  • Henvise til høresentral for hørselskontroll. 
  • Henvise til tannhelsetjenesten for kontroll hvis barnet er over 3 år. 
  • Sende epikrise fra undersøkelsen til helsestasjonen/skolehelsetjenesten. 
  • Henvise videre ved eventuelle funn som skal utredes i spesialisthelsetjenesten. 
  • Etablere rutiner for samarbeid med helsestasjonen/skolehelsetjenesten for å sikre god oppfølging av og informasjonsutveksling om barnet. 
  • Innkalle familien til en årlig oppfølgingssamtale.