HELSEDIREKTORATET/OSLO: Helsedirektoratet presenterer nå i formiddag en ny undersøkelse som har sett nærmere på hvilke holdninger befolkningen har overfor etiske problemstillinger.
Ikke kategoriske begrensninger
I undersøkelsen kommer det blant annet frem at folk flest mener det i utgangspunktet ikke skal legges kategoriske begrensninger på hvem som skal få tilbud om gentester, og i hvilke situasjoner.
Overrasket
– Det overrasket oss at det var samsvar mellom befolkningens og fagmiljøenes svar, sa avdelingsdirektør Hans Petter Aarseth da han presenterte resultatene av undersøkelsen på en pressekonferanse i Helsedirektoratet i dag.
Nesten halvparten ville ha testet seg
Videre kom det frem at 45 prosent av befolkningen ville ha tatt en gentest for å se om man har økt risiko for sykdom som kan forebygges eller behandles.
Assistert befruktning
Videre mener 40 prosent av de spurte at lesbiske par bør få tilbud om assistert befruktning.
33 og 36 prosent av befolkningen mener at henholdsvis homofile par og enslige kvinner skal få tilbud.
Befolkningen skiller ikke mellom eggdonasjon og sæddonasjon.
Surrogati akseptabelt
Nær halvparten mener at surrogati kan være akseptabelt, men de fleste av disse tar forbehold om at surrogatmoren har en relasjon til paret, at hun ikke får betalt, og at egg og sæd kommer fra paret som ønsker barnet.
De færreste mener det er greit å bruke kvinner i fattige land som surrogatmor mot betaling.
Fosterdiagnostikk
Befolkningen er i stor grad enige i dagens indikasjoner for fosterdiagnostikk.
Det er i følge undersøkelsen liten støtte til angst og uro, og eventuell frykt for å få et barn med Downs syndrom som indikasjon for fosterdiagnostikk.
Befolkningen aksepterer i størst grad selektiv abort i tilfeller hvor fosteret eller barnet kan dø i løpet av svangerskapet eller kort tid etter fødsel.
Det er få som mener at selektiv abort er akseptabelt uansett grunn, ifølge undersøkelsen.
Krever gentest før adopsjon
Dagens Medisin i 2009 om engelske erfaringer:
Seksjonsoverlege Gunnar Houge ved Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin på Haukeland Universitetssykehus uttalte i den anledning at folk har en overdreven tro på at gentesting kan gi svar på om noe er galt.
Les artikkelen