Vil ha sterkere styring og kontroll av RHF-ene

I det nye lovforslaget, som nå er ute på høring, formaliseres departementets ansvar for å holde seg orientert om økonomien og andre viktige styringsdata.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) vil klargjøre bestemmelsen om hvilke saker som skal avgjøres av eier i foretaksmøte, og at eieren skal lede disse foretaksmøtene.

Det åpnes også for at eier kan ha foretaksmøter med flere foretak samlet, og det foreslås lovfesting av foretaksmøte i januar/februar hvert år - der økonomiske og organisatoriske krav og rammer fastsettes.

Tydeliggjøring
I høringsnotatet til endringer i helseforetaksloven skriver HOD at departementet har vært relativt tilbakeholdent med å styre de regionale helseforetakene i enkeltsaker, men at det har vist seg at det er «behov for tettere kontakt mellom departementet og RHF-ene».

Helseminister Anne-Grete Strøm- Erichsen (Ap) bekrefter at det er behov for tettere kontakt enn det som er synlig i den formaliserte strukturen i loven.

- Vi har fulgt opp foretakene med løpende oppfølgingsmøter, særlig om aktivitet, ventetid, kvalitet og økonomi. Slike rapporteringsmøter representerer ikke en uformell styring av foretakene, men en løpende oppfølging av styringskrav stilt i oppdragsdokument og foretaksmøter. Vi foreslår at en slik oppfølging forankres i helseforetaksloven, sier statsråden til Dagens Medisin.  

Fokus på kvalitet
- Uttrykker endringene et ønske om sterkere styring av de regionale helseforetakene?

- Vi har stor styring i dag, men det er også et valg hva man skal styre etter. Vi stiller krav rettet mot resultater for pasientene og har stort brukerfokus, blant annet ved stort fokus på kvalitet. Men det må også være et rom for at de som kjenner terrenget, fagfolk enten det er sykepleiere eller leger, finner gode løsninger for å nå målet.

HOD ønsker at eieren, fortrinnsvis statsråden, skal lede foretaksmøtene.

- I hvilken grad vil du ledeforetaksmøtene selv?

- Gjennomføringen av foretaksmøtene har fram til nå blitt ledet av styreleder i det aktuelle regionale helseforetaket. Dette oppfattes som litt merkelig i en situasjon hvor eier, representert ved helseministeren, formidler sine eierkrav til styret i det regionale helseforetaket. Jeg, eller den jeg eventuelt delegerer dette til, vil lede foretaksmøtene etter en slik eventuell endring i helseforetaksloven.

Stortingets rolle
I lovforslaget ønsker departementet i større grad «å synliggjøre den nasjonale styringen av spesialisthelsetjenesten».

 - Dette er viktig for oss - for å bevisstgjøre alle hvilken rolle de ulike aktørene har i helsepolitikken. Det er ikke slik at helseministeren alene styrer spesialisthelsetjenesten. Stortinget behandler hvert år de totale økonomiske rammene for virksomheten, og får samtidig forelagt forslag til endringer av blant annet faglig og strukturell karakter. Gjennom den nye nasjonale helse- og omsorgsplanen vil det bli mer synlig at Stortinget også får forelagt overordnede nasjonale prioriteringer og krav til tjenestenes kvalitet innenfor hele helsesektoren, kommenterer Strøm-Erichsen.

Varslet i fjor
Allerede for ett år siden varslet helseministeren en sterkere politisk styring av helseforetakene. I møter med de regionale helseforetakene la hun frem føringer for de regionale helseforetakene. Her trakk hun frem krav om blant annet bedre kvalitet på behandling og reduserte ventetider.

- Hva er det viktigste dere ønsker å oppnå med endringer i helseforetaksloven?

- Foretaksloven har fylt ti år, og vi har sett på muligheter for å forbedre og tydeliggjøre lovverket på bakgrunn av erfaringene vi har gjort. Det handler blant annet om å tydeliggjøre styringen og tilpasse lovverk til etablert praksis, svarer Anne Grete Strøm-Erichsen.

Høringsfristen er satt til 20. mars.

Professor om ny lov: - Ikke svar på kritikken

Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU, mener de foreslåtte endringene svarer i liten grad på kritikken av helseforetaksmodellen.

- Kritikken mot helseforetaksmodellen har i hovedsak gått på to forhold; manglende demokratisk kontroll og unødvendig byråkrati. De foreslåtte endringene i loven er i hovedsak mindre justeringer som tar sikte på å tydeliggjøre mulighetene for overordnet politiske styring. Endringene svarer i liten grad på kritikken, sier Jon Magnussen.

Han legger til at det ikke er slik at misnøyen skyldes manglende mulighet for politisk kontroll.

- Kritikken er knyttet til det som oppfattes som helseministerens manglende evne/vilje til å tydeliggjøre statens ambisjoner - og også i praksis utøve slik kontroll, sier Magnussen til Dagens Medisin. - I tillegg er kritikken dels forfeilet fordi den tar som utgangspunkt at man skal ha lov til å fatte lokale beslutninger om for eksempel funksjonsfordeling og kapasitet - samtidig som kostnadene for dette skal veltes over på staten. Kritikerne vil dermed ha både pose og sekk.

Magnussen mener utfordringene for Arbeiderpartiet fram mot valget er å sannsynliggjøre at helseforetaksmodellen vil gi bedre lokal forankring for vedtak - og samtidig bedre sentral politisk kontroll enn en modell med et sentralisert statlig byråkrati og et mer aktivt Storting.

- Samtidig må man vise merverdien av det regionale leddet i forhold til en direkte linje fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) til de lokale helseforetakene.

Bent Høie (H), leder av Stortingets helse- og sosialkomité, mener lovforslaget ikke tar fatt i det grunnleggende:

- Jeg oppfatter dette som mindre justeringer. Retningen er riktig, nemlig en sterkere nasjonal styring. Men disse endringene tar ikke fatt i det grunnleggende, nemlig mangelen på en operativ nasjonal helse- og sykehusplan. De grunnleggende problemene med dagens styringssystem er et svarteperspill om vanskelige beslutninger som svekker tilliten til helsetjenesten, sier Høie.

Han mener at det at departementet legger opp til en tettere oppfølgning av aktiviteten i RHFene, tyder på at de har fanget opp noe av den viktigste kritikken fra de siste årene.

- En tydeligere eierrolle vil være en fordel, men fortsatt vil det være uklarheter i forholdet mellom den politiske ledelsen og de aktuelle foretaksstyrene. Det politiske ansvaret vil ikke være så klart plassert, og parlamentarisk forankret, som Høyre ønsker. Forslaget om åpne styremøter er også positivt. Dette kan se ut som et skritt i riktig retning, men foreløpig er det heller ikke mer enn det, kommenterer Høie, og legger til:

- Det er bra at det foretas revideringer av helseforetaksloven nå og at flere skal komme, etter all den debatt som har vært de siste årene. Vi vil også vente med spenning på evalueringene som er bestilt, om kartlegging av RHFenes oppgaver og ressursbruk og evalueringene av styrenes rolle og funksjon.
 
Lars H. Vorland, administrerende direktør i Helse Nord RHF, sier at foretaket jobber med en høringsuttalelse som skal styrebehandles.

- Mye av det som foreslås, er jo praksis i dag. Den statlige styringen av oss er nok sterkere enn mange tror, og trolig vil departementet gjennom lovfesting synliggjøre at det allerede er en sterk statlig styring, sier Vorland.

Evaluerer de regionale helseforetakene

Det kan bli ytterligere endringer i helseforetaksmodellen. Til våren skal en evalueringsrapport av RHF-enes oppgaver og ressursbruk være klar.

Kartleggingen av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk vil ta omkring fem måneder, og en ferdig rapport skal ifølge kontrakten foreligge senest 1. mai i år.

Endringer etter evaluering?
Evalueringen kommer i etterkant av høringsfristen for endringer i helseforetaksloven. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ser ikke bort fra at evalueringen kan føre til ytterligere endringer i forhold til helseforetaksmodellen.

- Regjeringen vil, etter blant annet å ha gjennomført den bebudede evalueringen, vurdere behovet for større endringer, sier Anne-Grete Strøm-Erichsen til Dagens Medisin.

Revisjons- og rådgivningsselskapet BDO skal gjøre evalueringen, til en pris av 450.000 kroner  eksklusiv merverdiavgift.

Styresammensetning
Ifølge HOD skal det også foretas en evaluering av rolle og funksjon for styrene i RHF-ene og helseforetakene.

Evalueringen skal blant annet «belyse om styrene bidrar til å fylle rollene de var tiltenkt i modellen og hvilken merverdi dette gir i et styringsmessig perspektiv. I denne sammenheng er det aktuelt å vurdere styrenes sammensetning og om prosessen for utnevning av flere aktive politikere bidrar til økt legitimitet og bedre lokal og regional forankring».

Dagens Medisin 02/2012