Legemiddelverket har vurdert en utvidelse av refusjonsvilkårene for alendronat, som er virkestoffet i Fosamax. Medikamentet brukes til behandling av benskjørhet. Beregninger viser at legemidlet sannsynligvis er kostnadseffektivt for en betydelig større gruppe enn dem som får refusjon på blå resept i dag.
Ett års behandling med alendronat på hvit resept koster cirka 830 kroner (basert på 70 mg alendronat én gang i uken).
Kan spare millionbeløp
Ifølge de nye foreslåtte refusjonsreglene innebærer dette at 200.000 nye pasienter kan få refusjon for alendronat. Dersom halvparten av dem behandles, vil det gi innsparinger for samfunnet på 900 millioner kroner i løpet av gruppens levetid.
De nye vilkårene innebærer at det ikke lenger er krav om brudd hos eldre kvinner, mens det fremdeles er krav om brudd for refusjon hos kvinner yngre enn 65 år.
Må vedtas av Stortinget
De nye refusjonsvilkårene vil gi økte legemiddelutgifter beregnet til 73 millioner kroner i 2015. Ved så store merutgifter kan ikke Legemiddelverket selv avgjøre beslutning om refusjon.
Innstillingen er oversendt Helse- og omsorgsdepartementet, og det blir opp til Stortinget å beslutte eventuell bevilgning av midler.
Kun kvinner
De nye reglene gjelder imidlertid bare kvinner. I dag har alendronat forhåndsgodkjent refusjon på blå resept for kvinner med etablert postmenopausal osteoporose med høy risiko for virvelfrakturer og for menn med etablert osteoporose.
Seksjonssjef Kristin Svanqvist i Legemiddelverkets seksjon for legemiddelrefusjon sier til Dagens Medisin at dette ikke er noen bevisst kjønnsdiskriminering.
En pragmatisk beslutning
- Dette var en pragmatisk beslutning. Vi prioriterte å få dette med som budsjettinnspill til 2011-budsjettet. For å spare tid, brukte vi Kunnskapssenterets modell, som tar utgangspunkt i bare kvinner. Selv om volumet er størst hos kvinner, kan det godt være at det er en underbehandling av menn. Dersom vi får tilsvarende kunnskapsgrunnlag for menn, vil det være aktuelt å vurdere denne gruppen også, sier Svanqvist.
- I denne omgangen var det imidlertid viktigst å få dette på agendaen og komme med et raskt innspill til endring i refusjonsvilkårene, legger hun til.
Kan unngå over 2000 brudd
I rapporten som ligger til grunn for anbefalingen, antas det at tiltaket kan gi en gevinst på minst 1300-1400 leveår, 1300 unngåtte hoftebrudd og 900 unngåtte vertebrale brudd (brudd i ryggen), regnet i gjenværende levetid for gruppen som behandles.
- Over- og underarmsbrudd er også inkludert i analysen, men det er hofte- og ryggbrudd som får de alvorligste konsekvensene for pasientene og som desidert er de mest kostbare bruddene, kommenterer Svanqvist, som legger til at beregningene riktig nok er forbundet med stor usikkerhet.
Pasienter med benskjørhet som står på langvarig behandling med kortikosteroider er ikke inkludert i beregningen.
Høyere etterlevelse
Cand.pharm og stipendiat Helene Devold ved Folkehelseinstituttet jobber med en doktoravhandling om legemiddelbruk mot osteoporose. Hun er positiv til en større liberalisering av refusjonsvilkårene.
- Det er flott at det åpnes for en mer skjønnsmessig vurdering av den enkelte pasienten. Generelt har det vært for ensidig fokus på måling av benmasse, det er også andre risikofaktorer for osteoporose som veier like tungt med tanke på risiko for fremtidig brudd. Det er heller ikke alle fylker som har slike DXA-maskiner tilgjengelig, sier Devold.
- Synes du at kravet om brudd burde vært fjernet også for yngre kvinner?
- Det er vanskelig å si. I land hvor det ikke er krav om brudd for refusjon, er etterlevelsen av medisinering veldig dårlig, mens det for eksempel i Danmark har vist seg at den øker betraktelig hos dem som har hatt et brudd. I Norge, hvor brudd har vært en del refusjonsvilkåret, er andelen som faktisk tar medisinen over tid veldig høy, svarer Devold.
Forslag til nye refusjonsvilkår
Dette er Legemiddelverkets forslag til utviding av refusjonsvilkårene for alendronat:
- Kvinner på 65 år eller eldre med benmasse (BMD) på 1,5 standardavvik eller mer under gjennomsnittet til friske, unge voksne kvinner (T-skår <-1,5).
- Postmenopausale kvinner under 65 år med benmasse (BMD) med 2,5 i standardavvik eller mer under gjennomsnittet til friske, unge voksne kvinner (T-skår < -2,5) og ett eller flere lavenergibrudd.
- Menn og kvinner som får/skal få systemisk kortikosteroidbehandling (tilsvarende 7,5 mg prednisolon per døgn eller mer) med mer enn tre måneder varighet i løpet av ett år. Det er ikke krav til måling av bentetthet.
- Legemiddelverket foreslår krav om bentetthetsmåling for alle pasienter i de to førstnevnte gruppene. Det gjøres unntak for kvinner på 75 år eller eldre med en eller flere risikofaktorer for brudd − og for kvinner med to eller flere risikofaktorer hvor legen mener at BMD-måling ikke er gjennomførbart eller hensiktsmessig.
Dagens Medisin 06/10