Legene ved Barnehjerteseksjonen ved Oslo universitetssykehus (OUS) sendte i november en bekymringsmelding til Fylkeslegen om at de pålegges vakt med barn med akutte kardiologiske problemstillinger på både Ullevål og Rikshospitalet samtidig.

Full åpenhet
Legene sier de gjentatte ganger har varslet sykehusledelsen direkte om at de mener innføringen av denne vaktordningen grenser mot det uforsvarlige - og at den er i strid med helsepersonelloven.

Les mer: Fylkeslegen gransker åtte OUS-saker

 - Dersom det oppstår samtidighetskonflikter, vil det ikke være mulig å yte hjelp i tide og/eller i tilstrekkelig omfang innenfor de rammene arbeidsgiver ønsker å pålegge oss, skriver legene.

Overlege Karl Viktor Perminow ved Barnehjerteseksjonen på OUS sier til Dagens Medisin at de har gått tjenestevei med bekymringen:

- Hele saken har vært diskutert i full åpenhet med arbeidsgiver. Vår bekymring for den planlagte endringen i vaktberedskapen for Ullevål ble uttrykt tidlig i planleggingen, og vi utarbeidet et alternativt forslag som innebar egen lege i beredskap for lokalisasjonen Ullevål. Bekymringsmeldingen til vår tilsynsmyndighet ble gitt etter at sykehuset avviste vårt forslag, og ledelsen ble orientert om meldingen i forkant, sier Perminow.

Sykkel eller trikk?
Andre leger Dagens Medisin har snakket med, forteller at dersom de må se et barn på Ullevål og dermed forlate et dårlig barn på Rikshospitalet, må de - for å ha ryggdekning - sikre seg gjennom ved eksempelvis å ta kontakt med kolleger de vet er hjemme.

For legene vil en slik reise skje med sykkel, trikk eller drosje.

Transporttiden mellom Rikshospitalet og Ullevål vil ta omtrent ti-femten minutter - avhengig av tid på døgnet.

Når man reiser fra en kritisk syk pasient på Rikshospitalet til Ullevål, kan man risikere å være borte fra mellom én til sannsynligvis nærmere to timer, forteller leger til Dagens Medisin.

Må improvisere
Perminow sier det ikke er etablert praktiske eller risikovurderte ordninger for denne logistikken, som vil kreve stor grad av improvisasjon av den enkelte lege.

- Vi føler at vi, ved å akseptere en slik vaktordning, vil øke risikoen for dårlig pasientbehandling og derved øke vårt personlige ansvar, sier han.

- Transporttjenesten tar ennå ikke høyde for flytting av nye pasientgrupper eller personale i akutte situasjoner. Den er fortsatt basert på at kompetansen er på begge steder. Nå sykler legene mellom sykehusene, det er det raskeste, sier han.

Perminow sier at ved akutte henvendelser fra det andre stedet enn det man er til stede på, må vakthavende prioritere mellom behandlingen av den pasienten man står hos - og den pasienten man ikke har sikker kunnskap om.

Legene er bekymret for behandlingen av nyfødte med hjertefeil, barn med mistenkte hjertefeil og barn med akuttmedisinske behov, dersom ordningen innføres slik forslaget fra OUS-ledelsen foreligger i dag.

- Det gjelder også barn som legges inn ved akuttmottaket på Ullevål, som er det eneste i Oslo for barn.

Forpliktet
Dersom ikke pålegg fra Statens Helsetilsyn, eller en ny rettslig vurdering av avtalene mellom Legeforeningen og Spekter hindrer det, er legene forpliktet til å innføre den nye vaktordningen, ifølge Perminow.

- Hvis systemet blir innført, håper vi at vår motstand har fått sykehusledelsen til å etablere effektive systemer for transport av pasienter og personell, klar ansvarsfordeling med gode rutiner for ivaretakelse av pasientene ved samtidighetskonflikter i tillegg til gode interne ordninger for kollegial bistand, slik at ulempene for de aktuelle pasientene blir så små som mulig, sier Perminow.



OUS-ledelsen: - Det skal ikke være nødvendig å sykle


Seksjonsleder og professor i barnekardiologi, Erik Thaulow, mener det er forsvarlig med kun én barnekardiolog på vakt dersom visse forutsetninger er til stede.

- Vi i ledelsen mener at én barnekardiolog på vakt er forsvarlig dersom følgende betingelser er oppfylt: Det må være en påregnelig og god transport mellom de to delene av klinikken. Dette har jeg tatt opp med ledelsen, sier seksjonsleder Erik Thaulow, som svarer Dagens Medisin på vegne av sykehusdirektør Bjørn Erikstein.

Kollegial assistanse
I likhet med legene synes heller ikke han at sykkel er en god ordning for transport i akutte tilfeller.

- Det skal ikke være nødvendig å sykle mellom sykehusene, sier han.

- Dersom det er nødvendig, kan selvsagt vakthavende lege bruke taxi. Det andre problemet er at det kan oppstå situasjoner hvor man må være mer enn én  lege for å løse et akutt klinisk problem. Da er det slik at den vakthavende barnekardiolog kan tilkalle kollegial assistanse. Dette praktiseres i dag, det har vist seg å fungere bra - og det vil være en mulighet fortsatt, mener seksjonslederen.

Må på plass
- Rikshospitalet er veldig godt bemannet når det gjelder akutt syke nyfødte, fremholder Thaulow.

- Det kan hende at legen som har vakt for hjertesyke barn, må reise til Ullevål for å bistå akutte situasjoner der. Nyfødtlegene på Rikshospitalet kan holde en forsvarlig drift dersom hjertelegen, som er en del av et stort team, må reise ned og er borte for en kortere eller lengre periode. Jeg har tatt disse to forutsetningene opp med sykehusets ledelse, som sier seg enig i at dette må på plass, forteller Erik Thaulow.



- Må lære av feil


Foretakstillitsvalgt Asmund Bredeli ved Oslo Universitetssykehus (OUS) mener sykehusledelsen må lære av feil den har gjort tidligere.

- I stedet for å forholde seg til et problem fagfolkene opplever som faglig uforsvarlig, forholder OUS seg til problemet ved å endre forutsetningene. Når det gjelder slagbehandling og traumer, der problematikken har vært lignende som i denne saken, har sykehusledelsen for en stor del innsett at dette var feil - og ledelsen har uttalt at den ganske raskt vil jobbe for å få tilbake dette slik det var.

- Denne saken viser at sykehusledelsen ikke har lært av tidligere feilbeslutninger. Vi har advart ledelsen mot å gjennomføre dette, sier han til Dagens Medisin.

Dagens Medisin 09/2012