Underkjent turnuslege vurderer søksmål

I oktober i fjor fikk turnuslegen Jai Shankar beskjed om at deler av turnustjenesten han hadde utført ved kirurgisk avdeling ved Hamar sykehus, var underkjent - og at han måtte ta tre måneder av turnusen sin om igjen denne høsten.

Nå har Shankar engasjert advokat fordi han mener det ikke er grunnlag for underkjennelsen.

Uakseptabelt
På vegne av Shankar sendte advokat Øystein Helland i juni et brev til avdelingsledelsen ved Sykehuset Innlandet, der han blant annet krevde at den underkjente delen av turnusen blir godkjent. Shankar forlanger også en skriftlig beklagelse fra avdelingens ledelse.

- Jeg fikk bare muntlig beskjed om at deler av min turnustjeneste var underkjent på grunn av at jeg hadde skrevet dårlige innkomstjournaler, og beskjed om at jeg måtte ta denne delen om igjen til høsten. Jeg fikk aldri noen skriftlig beskjed om dette, sier Shankar, som karakteriserer læringssituasjonen som uakseptabel.

«Kjøpt eksamen»
I et brev som ble sendt Helse Sør-Øst RHF i mai, skriver Helland at det etter hans preliminære syn kan reises spørsmål ved håndteringen av saken, og at andre overleger har vært positive til Shankar og hans arbeid.

Til Dagens Medisin sier Shankar at han mener seg utsatt for sjikane fra avdelingsledelsen, og at han ikke har fått den veiledningen og oppfølgingen han som turnuslege har krav på.  I tillegg hevder Shankar at han ble fratatt vakter, at han fikk høre at han snakket dårlig norsk, og at han av overlegen ble beskyldt for å ha «kjøpt eksamen».

Shankar har sin utdanning fra Polen, og han snakker godt norsk.

En personalsak
- Jeg vil ikke uttale meg om saken ettersom dette er en personalsak, sier divisjonsdirektør Øystein Graadal ved Sykehuset Innlandet. Han legger imidlertid til at han mener sykehuset har behandlet saken korrekt, og at Shankars turnustjeneste er vurdert formelt av veileder og avdelingsoverlege.

Avdelingsoverlegen som underkjente Shankars turnus, vil verken kommentere turnuslegens påstander eller saken - på generelt grunnlag - overfor avisen. I et brev til Shankars advokat skriver imidlertid overlegen at turnuslegen med stor sannsynlighet kan få godkjent sin turnustjeneste etter tre måneders ekstra turnustjeneste. I brevet skriver legen også at Shankar bør være takknemlig for at han har fått god veiledning, slik at han etter disse ekstra månedene med stor sannsynlighet kan fungere tilfredsstillende som lege i Norge.

På feil grunnlag
Shankar synes ikke at han overdramatiserer situasjonen:

- Det er ikke uvanlig at turnusleger må få ekstra opplæring. Hvorfor motsetter du deg så sterkt å ta disse månedene med ekstra turnus?

- For meg er det selvfølgelig god læring å ta disse ekstra månedene, det er ikke dette jeg har problemer med. Jeg mener at turnusen min har blitt underkjent på feil grunnlag, og at avdelingsoverlegen har lagt andre årsaker enn de rent faglige til grunn for avgjørelsen, hevder han.

- På generelt grunnlag er det slik at den som får underkjent sin tjeneste, har krav på en klinkende klar begrunnelse som dokumenterer hvilke tiltak som er gjort for å rette opp forholdet, sier leder Sjur Lehmann i Legeforeningens turnusråd til Dagens Medisin.

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) var ikke informert om denne saken før Dagens Medisin tok kontakt.

Nå har autorisasjonskontoret henvendt seg til sykehuset for å få vite hva som har skjedd. - Vi vil underlegge saken en grundig behandling for å finne ut hva som har skjedd, og så ta stilling til om turnustjenesten kan godkjennes eller ikke. På generelt grunnlag kan jeg si at det en forholdsvis lang og omstendelig prosess skal ligge til grunn dersom en turnuskandidat ikke får godkjent sin turnus, sier leder Per Haugum ved SAFH.

- I de alvorligste tilfellene, der det viser seg at man ikke klarer å løse problemer lokalt - eller på turnusstedet gjennom arbeidsgiver eller fylkeslege - blir SAFH involvert.  I en slik prosess, som gjerne starter med at turnuslegen ikke fungerer som forutsatt, skal turnusveileder gå i dialog for å se om man kan løse problemet lokalt. Hvis dette ikke fører frem til en løsning, skal avdelingsoverlege eller kommunelege involveres. Videre kontakter man fylkeslegen for å få bistand til å se på problemene, forteller Haugum.

Vurdering - og tiltak
Når SAFH har blitt kontaktet, vil autorisasjonskontoret se på hva som er problemet: - Vi vil forsøke å finne ut hva kandidaten mangler for å bli kvalifisert som lege, og vi vil pålegge tiltak for at kandidaten skal komme seg igjennom tjenesten og få den godkjent.

Ifølge Haugum inntreffer det fire-fem tilfeller i året der turnusleger får beskjed om at de ikke er egnet for legeyrket og ikke vil bli autorisert.

- Hvor mye skal til før en turnustjeneste blir underkjent?

- Vi bruker mye ressurser på å få vedkommende kvalifisert - for å få vedkommende igjennom tjenesten og bli kvalifisert for autorisasjon - før vi i verste fall sier nei.

En ny sjanse
I sakene som havner hos SAFH, blir det bedt om en skriftlig redegjørelse for hva som gjør at en mener vedkommende ikke er kvalifisert.

For å «få skikk» på turnuskandidaten, tar SAFH flere virkemidler i bruk.

- Vi kan forlenge turnustjenesten. Turnuskandidaten kan gjennomføre turnus et annet sted, og vi kan pålegge vedkommende å skaffe seg teoretisk kunnskap som vedkommende måtte mangle. Det er mange ting vi prøver ut før vi setter foten helt ned, sier han til Dagens Medisin.

Dagens Medisin 15/07