Dette fremgår av en studie fra norsk allmennpraksis, forhåndspublisert på nett i april i Diabetes Research and Clinical Practise.
Studien, som er en europeisk undersøkelse fra ni land, omfatter blant annet 1240 allmennpraktikere i Norge.
Forskriver for lite?
Hovedmålet med studien var å finne ut i hvilken grad fastlegene endrer medisineringen hvis de påviser mikroalbuminuri hos en pasient med type 2-diabetes, og man benyttet en kasuistikk og et spørreskjema for å kartlegge dette. Funnene viser at legene gjør dette i noe grad, men ifølge artikkelforfatterne, ikke i tilstrekkelig grad.
- Jeg tror legene forskriver for lite medikamenter. Mange føler kanskje at det blir overveldende å forskrive så mye medisin, og derfor vegrer seg, uttaler førsteforfatter og overlege Kristin Moberg Aakre ved Laboratorium for klinisk biokjemi på Haukeland universitetssykehus.
Risikofaktor
Albuminuri er utskillelse av albumin (protein) i urinen, noe som kan ses ved hjerte- og karsykdom og ved nyreskade.
Mikroalbuminuri er utskilling av liten mengde albumin (protein) i urinen. Dette kan være et tidlig tegn på utvikling av nyreskade hos personer med diabetes. Mikroalbuminuri er også forbundet med betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdom og for tidlig død.
Flinke med ACE-hemmere
I den nevnte pasientkasuistikken ble pasienten behandlet bare med metformin. De fleste legene svarte at de ville gi flere medikamenter selv om pasienten ikke hadde mikroalbuminuri. Hele 99 prosent ville forandre forskriving ved påvist mikroalbuminuri. Snaut halvparten av legene vil gi ASA ved påvist mikroalbuminuri, mens drøyt 40 prosent ville forskrive orale antidiabetika. Nær ni av ti ville ha gitt ACE-hemmere.
Ifølge norske retningslinjer for behandling av diabetes (2009) skal blodtrykkssenkende og blodglukosesenkende behandling optimaliseres ved tegn til nyreskade. Det skal også gis ACE-hemmer eller A II-antagonist ved påvisning av mikroalbuminuri, og nødvendig tilleggsmedikasjon ved behov.
- Når det gjelder bruken av ACE-hemmere, ser det ut til at budskapet har kommet godt ut, og våre funn indikerer at mange av dem som bør ha ACE-hemmere, får det. ASA er lite brukt, til tross for at det er anbefalt internasjonalt. Forskriving av statiner er noe høyere enn ved ASA, mens det også er brukt mindre orale antidiabetika enn anbefalt i internasjonale retningslinjer. Totalt var det få, bare 20 prosent, som ville foreskrive optimal medikamentell forebygging både av mikro- og makrovaskulære diabeteskomplikasjoner selv hos en pasient med påvist mikroalbuminuri, sier Moberg Aakre.
For få prøver
Fastlegene er også spurt om viktigheten av å teste for mikroalbuminuri hos en pasient med type 2-diabetes. På en skala fra 1-10, der 10 er viktigst, svarte legene 8.
Norske retningslinjer sier at ved forhøyet nivå skal pasienten testes minst én gang til, og at to av tre prøver må være positive før det stilles en diagnose for mikroalbuminuri. I denne undersøkelsen svarte imidlertid 57 prosent av allmennlegene at de ville teste bare én gang før de stilte diagnosen.
Usikre funn
Svarprosenten for den norske delen av studien var på 30 prosent. Professor ved Høgskolen i Oslo og fastlege ved Romsås legesenter i Oslo, Anne Karen Jenum, mener funnene derfor er beheftet med stor usikkerhet, noe også artikkelforfatterne selv påpeker.
Jenum viser til at den norske ROSA-studien fra allmennpraksis (Cooper m.fl. red. anm.) i 2005 blant annet viste for lav oppfølging i forhold til kliniske retningslinjer når det gjelder å sjekke mikroalbuminuri. Færre enn ønskelig nådde behandlingsmål for HbA1c, blodtrykk og lipider. Alt i alt peker denne nye studien på et kjent problem, og det er nok fortsatt grunn til å tro at det er en betydelig underbehandling av denne pasientgruppen, sier Jenum, som også er forsker ved Diabetesforskningssenter, Oslo universitetssykehus, Aker.
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 11/10