I en kronikk i denne utgaven av Dagens Medisin forteller daglig leder Leif Rune Skymoen i Eli Lilly Norge AS og administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustriforeningen (LMI) om vidt forskjellige tolkninger av det såkalte «kongressvedtaket» - og den påfølgende innstrammingen i Helse Sør-Østs egne etiske retningslinjer.
De nye reglene trådte i kraft 1. januar i år.
Nekter å delta
Kongressvedtaket er legemiddelselskapenes selvpålagte sponsestans for norske legers internasjonale kongressreiser. Fra og med årsskiftet ble legene nødt til å finne andre som er villige til å dekke kostnadene for reise, opphold og kursavgifter på internasjonale møteplasser som arrangeres av en tredjepart.
- Enkelte, både i industri og i helsevesenet, har tolket vedtakene som at det ikke lenger skal være noen interaksjon mellom disse to partene. Enkelte legegrupper og sykehusavdelinger har også omsatt dette i praksis, og nekter i dag å ha møter med legemiddelindustrien, med henvisning til regelverket, skriver Skymoen og Bekkemellem i sin kronikk.
- Vi kjenner ikke til hvilke motiver som ligger bak, men hvis det handler om reglene, har vi en helt annen tolkning av dem. Ethvert sykehus og enhver avdeling har selvsagt rett til selv å bestemme hvordan de skal sikre at sitt fagpersonell er oppdatert, men det fremgår verken i regelverk eller vedtak fra direktørgruppen i Helse Sør-Øst at det er forbudt å møte leverandører av legemidler, skriver de videre.
Ønsker oppklaring
Skymoen og Bekkemellem mener utviklingen er til lite nytte for pasientene, og de frykter mangelfull produktopplæring av legene. De får støtte av daglig leder Bjarne Johnson i Astra Zeneca Norge. Han ønsker at Helse Sør-Øst avklarer hva de nye retningslinjene faktisk går ut på.
- Det er en forvirring blant legene om hva de kan og ikke kan delta på. For eksempel har leger i Helse Innlandet meldt avbud fra ting de er påmeldt på, med forklaringen at leger ikke kan delta på møter i regi av industrien. I Vestfold har man vært usikre på om man kunne delta på møter.
- Jeg opplever at forvirringen er knyttet opp mot Helse Sør-Øst sine egne, interne retningslinjer, selv om de virker ganske klare når jeg leser dem på nettet. Av en eller annen grunn tolker noen leger dette strengere enn det som står der. Jeg ønsker at Helse Sør-Øst kommer med en oppklaring på hva reglene går ut på, sier Johnson.
Varsler konkrete tiltak
Denne oppklaringen kommer, skal vi tro Grete Solli, spesialrådgiver innen miljø- og samfunnsansvar i Helse Sør-Øst.
- Jeg syns denne kronikken er glimrende skrevet, og jeg er helt enig. Det de har skrevet, kunne vi faktisk ha skrevet selv. Det dette handler om, er at vi ønsker å samarbeide på best mulig måte - uten at det skaper bindinger. Intensjonen er det motsatte av at det skal være null kontakt mellom partene. Dersom noen oppfatter det som om vi ikke ønsker interaksjon med leverandørene våre, har de misforstått, sier Solli.
Hun nevner tre konkrete tiltak som skal bidra til å oppklare misforståelsene. - Vi har sendt brev til HF-ene, der vi forklarer intensjonen bak vedtakene. Vi har sendt ut et informasjonsskriv hvor vi omtaler nærmere hva som ligger i vedtaket. I løpet av kort tid vil en dilemmasamling sendes ut. LMI inviterer også helsepersonell til et møte i løpet av mars. Der vil vi være med og bidra, sier Solli.
Etterlyser kompetanseplan
Cecilie Risøe, overlege ved hjertemedisinsk avdeling på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet og sentralstyremedlem i Legeforeningen, er ukjent med at noen sier konsekvent nei til å møte industrien. - Det har stått frem en del som sier de ikke vil delta på møter som utelukkende er i legemiddelprodusenters regi, men jeg kjenner ikke til at noen grupper av leger eller avdelinger har sagt nei til å møte industrien. Da må de i så fall ha misforstått vedtaket, sier hun.
Risøe mener det er for tidlig å si noe om de endelige effektene av kongressvedtaket, men at det ikke er satt av penger fra foretakets side for å sende legene på kurs og kongress.
- Her har det nok ikke skjedd noen utvikling. Jeg er ikke kjent med at det er nye samtaler med arbeidsgiver om dette. Potten som er satt av til hver overlege stammer fra tidligere lønnsoppgjør, hvor man har sagt fra seg lønnsøkning til fordel for muligheten til å få faglige oppdateringer og etterutdanning. Vi syns i hvert fall at det må legges en plan. Mine tanker er at sykehusene og de enkelte avdelingen må legge en plan for hvilken kompetanse de ønsker, både for å opprettholde og å skaffe seg dette, sier Risøe.
Dagens Medisin 03/2012