I Norge har denne skaden blant kvinnelige håndballspillere vært i fokus de siste årene. For å avdekke risikofaktorer for korsbåndskader, har Norges idrettshøgskole (NIH) og Senter for idrettskadeforskning satt i gang et forskningsprosjekt, der samtlige lag i eliteserien samt landslaget er med.

- Alle klubber har vært positive til dette, sier fysioterapeut og dr.scient. Grethe Myklebust ved Senter for idrettsskadeforskning. Hun har forsket på korsbåndsproblematikken siden 1989 og publisert en rekke artikler om temaet. Sannsynligvis er Myklebust den som kan mest om denne skaden hos kvinnelige håndballspillere. Hun har blant annet avdekket at forebyggende trening senker skadefrekvensen.

Ikke prioritert
- Med forebyggende trening reduserte vi antall korsbåndskader med cirka 40 prosent blant de kvinnelige håndballspillerne. Men nå er det flere skader enn noen gang, sier Myklebust.

Årsaken er at spillerne og trenere ikke er like aktive på å følge opp den forebyggende treningen. Øvelsene er kjedelige og trenerne mener det tar tiden fra selve treningen. Derfor jobber Myklebust med å gjøre øvelsene mer håndballrettet. I tillegg bør øvelsene legges inn i oppvarmingen slik at de blir en naturlig del av treningen.

Eliteserielaget Tertnes i Bergen har tatt skadeproblematikken alvorlig. Hele elitelaget var før sommeren på Idrettshøgskolen i Oslo for å bli testet og delta i studien til Myklebust og hennes kolleger ved NIH.

Viktig
- Dette er ekstremt viktig, sa lagets fysioterapeut, Leif Erik Ask Koehler om prosjektet.

Klubben har prioritert den forebyggende treningen, og lagets fysioterapeuter har utviklet egne og mer spesifikke håndballrelaterte øvelser. Tertnes har ikke hatt en korsbåndskade siden 2002.

- Det er interessant å kunne kartlegge risiko for korsbåndskader. Da kan vi plukke ut de spillere som har større risiko for skader og tilrettelegge treningen for dem. Slik vil vi spare både spilleren selv, klubben og samfunnet for store kostnader. Konsekvensen kan ofte være fatal med invalidisering og en ødelagt karriere for spilleren, sier Koehler. Han vet hva han snakker om, ettersom han har hatt både menisk- og korsbåndskade og ikke er i stand til å løpe i dag.

En som heller ikke kan ta de lange løpeturene, er tidligere landslagsspiller Mette Davidsen (30). Hun har ødelagt korsbåndene i begge knær, blant annet røk det ene like før OL i 2000.

Idrettsinvalid
- Jeg ble erklært idrettsinvalid i 2001, men forsøkte meg på et comeback i fjor, forklarer Davidsen, mens hun fra sidelinjen følger med Tertnes-spillerne som gjennomfører ulike tester på Idrettshøgskolen. Hun er i trenerteamet til Tertnes nå fordi leggproblemene etter alle skadene gjør det vanskelig for henne å spille.

Davidsen synes prosjektet på Idrettshøgskolen virker spennende og interessant. - Etter det jeg kjenner til, er det ikke undersøkt andre steder i verden om teknikken og styrken kan ha noe å si for om du blir skadet.

Hun innrømmer at å trene forebyggende ikke var det mest morsomme hun gjorde, men at hun forsøkte å følge opp programmet. - Det er kanskje å være etterpåklok, men dersom jeg etter at det første korsbåndet røk, hadde fått vite at det sannsynlig ville skje med det andre også, ville jeg nok ha vært mer opptatt av å forebygge.

Selv tror Davidsen at spillestilen samt posisjonen som midtback - med mange fintesituasjoner - var medvirkende til skadene. - Både min far og søster fikk korsbåndskader. Jeg var dessuten i veldig god form da jeg ble skadd, noe som kan ha ført til at jeg var ekstra tøff i bevegelsene. I tillegg hadde jeg mensen begge gangene.

Redd for skader
Også Tertnes-spillerne som ble testet, støtter opp om prosjektet. - Det er kjekt dersom dette hindrer oss i å bli skadd, sier Helene Tangen (16).

Hun er redd for korsbåndskade. - Jeg har venninner som har vært nødt til å slutte og spille håndball på grunn av skader, legger Tangen til.

- Det er svært nyttig at det forskes på dette, sier Cecilie Langva mellom testene. Selv har hun ikke hatt korsbåndskade og berømmer klubbens fokus mot å forhindre skaden.

Senter for idrettsskadeforskning lager et forebyggende treningsopplegg for ulike idretter - «Skadefri». Foreløpig er opplegget tilgjengelig bare som dvd, men det vil bli lagt ut på nett i løpet av sommeren.

- Her kan både trenere, spillere og foreldre lære enkle forebyggende øvelser slik at unge spillere ka unngå skader i fremtiden, sier Myklebust.

Skal finne risikoutøvere

Med omfattende testing av kvinnelige eliteseriehåndballspillere skal det bli mulig å finne frem til hvem som risikerer en fremre korsbåndskade.

Prosjektet «Risikofaktorer for korsbåndskader hos kvinnelige elitehåndballspillere - en prospektiv kohortstudie» skal undersøke om forskjellige biomekaniske, nevromuskulære og anatomiske faktorer kan forutsi risikoen for en fremtidig fremre korsbåndskade.

Markører
Alle eliteserielagene i håndball for kvinner er invitert og har sagt ja til å være med. Nye lag og spillere skal testes i de påfølgende sesongene.

Testingen inkluderer tredimensjonal bevegelsesanalyse, der leddteknikk og -kinematikk måles ved hjelp av inversdynamisk analyse. Spilleren får påsatt markører før de gjennomfører finter og svikthopp. Bevegelsene registreres i en datamaskin for å finne vinkler og krefter i kne- og hofteledd.

Kan fange opp tidlig?
Spillerne gjennomfører også en rekke andre anatomiske og nevromuskulære tester: Balanse, muskelstyrke, hoften og knærnes stilling ved landing, fotstilling, muskellengde på bakside av lår og korsbåndets tøyelighet.

Spillerne følges opp de neste tre årene og alle korsbåndskader registreres. - Jeg håper vi finner faktorer som vi kan gjøre noe med. Da kan risikopersoner plukkes ut tidlig og følges opp spesielt, sier Grethe Myklebust ved Senter for idrettsskadeforskning.

Skader i kvinnehåndball

NIH har gjennomført flere kartlegginger av skadeforekomsten i norsk kvinnehåndball. Alle spillerne på elitenivå og 1. og 2. divisjon. var med; cirka 1000 utøvere. Både akutt- og belastningsskader ble registrert.

 Totalt fant man 173 skader fordelt på 567 spillere. En insidens på 11,9 skader pr. tusen spilte kamptimer, og 0,16 skader pr. tusen treningstimer. I eliteserien var det 15,2 skader pr. tusen kamptimer og 0,14 pr. tusen treningstimer. 83 prosent av skadene var akutte, og skade i ankel eller kne utgjorde 47 prosent.

FOREBYGGING
Etter å ha registrert skadeomfanget, ble det utarbeidet et treningsprogram med ulike øvelser. Hver spiller skulle gjøre øvelsene to-tre ganger pr. uke i 5-7 uker. Øvelsene skulle deretter gjøres en gang pr. uke i løpet av sesongen.

Det ble spesielt fokusert på kneleddets posisjon under finter og tofotslanding etter froskeskudd, ettersom dette utgjorde hovedparten av skadene. Det ble registrert færre skader hos dem som gjennomførte programmet enn hos dem som ikke gjorde det. Konklusjonen er at korsbåndskader kan forebygges ved målrettet balansetrening.

SKADER UNDER MENSTRUASJON
Hensikten var å kartlegge skademekanismer blant kvinnelige håndballspillere og finne ut hvorfor kvinner skader seg oftere enn menn. Spesielt ønsket man å se om det var hyppigere skader under visse faser av menstruasjonssyklusen.

Det ble registrert 23 korsbåndskader blant kvinner og fem blant menn. Resultatene kan tyde på at det er økt risiko for en korsbåndskade i uken før og i begynnelsen av menstruasjonsperioden.

SKADEMEKANISMER
Ved hjelp av video ble skademekanismene ved fremre korsbåndskade analysert av lege og trenere. Legen så på knemekanikken, mens trenerne analyserte spillesituasjonene som ledet til skadene. Resultatene viser at skadene særlig inntreffer i to situasjoner; ved finte med særlig bred benstilling og landing ved ettbens opphopp og ettbens landing - omtalt som frosk i håndballterminologien.

GULVDEKKE
Parkett og kunstdekke er de to mest vanlige underlagene norske håndballspillere spiller og trener på. Hensikten var å se om det er sammenheng mellom ulike typer underlag og frekvens av fremre korsbåndskader. Det var 41 skader i løpet av 4440 kamper på kunstdekke og 12 skader i løpet av 2284 kamper på parkett. Konklusjonen er at insidensen for fremre korsbåndskader blant kvinner var to-tre ganger høyere på kunstdekker enn på parkett. Blant menn fant man ingen slik sammenheng. 

Resultatene må tolkes med varsomhet fordi friksjonen på enkelte kunstdekker er like lav som på parkett, og nylakkert parkett kan ha høy friksjon. Andre faktorer som spiller inn, er skotype, renhold og klisterbruk.

Temabilag: Muskler & skjelett, Dagens Medisin 18/07