Tar på seg spanderbuksene

Kreftforeningens generalsekretær understreker at alle pasienter og deres pårørende skal få den samme hjelpen uavhengig av hvilken kommune de bor i.

– Vi lyser derfor ut 30 millioner kroner til kreftkoordinatorstillinger i kommunene, slik at kommuner som i dag ikke har koordinatorer, kan få det. Vi har tro på at dette blir et skikkelig krafttak for kreftpasienter som vil bedre deres livssituasjon. Dette er mye penger, men om vi kan gjøre en forskjell på dette området er det verdt hver krone, sier Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

Søknadsfristen er satt til 12. mars. Les mer her.

Mange opplever å stå alene
Ryel forteller at den lokale kreftkoordinatoren skal koordinere hjelp og tjenester til beste for kreftpasienter og pårørende.  Hun gjør et poeng av at kreftpasienter som blir utskrevet fra sykehuset ofte opplever at de står alene med sykdommen. Under behandling er kreftpasienter i kontakt med leger, sykepleiere og annet helsepersonell, men når de blir utskrevet og er tilbake i sitt eget hjem er usikkerheten stor.  

Generalsekretæren begrunner gavmildheten slik:

– Mange henvender seg til Kreftforeningen og spør: Finnes det noe rehabiliteringstilbud? Hvordan skal jeg håndtere bivirkninger og senskader som følge av sykdommen og behandlingen? Hvor kan jeg treffe andre i samme situasjon? Vil jeg klare å fortsette i jobben? Hvilke økonomiske støtteordninger finnes?

Slike spørsmål skal kreftkoordinatorene hjelpe til med å besvare.

Vanskelig å få oversikt over tilbudene
Anne Lise Ryel konstaterer at Norge har et omfattende tilbud av tjenester og bistand til mennesker som på ulike stadier i livet har behov for hjelp og støtte, men hun legger raskt til:

– Det er samtidig en utfordring å vite om, og ha oversikt over, alle tilbud, rettigheter og muligheter. Kreftforeningen er daglig i kontakt med pasienter og pårørende som har vanskelig for å finne ut hvilke tilbud som finnes, hva som er aktuelt for dem og hvordan de skal gå frem for å benytte eller søke om disse tilbudene. Mange opplever at de ikke har noen å rette spørsmålene til eller som har oversikt utover sitt eget fag eller ansvarsområde. Mange blir derfor slitne og gir opp, sier Ryel.  

Hun forteller at enkelte kommuner har løst dette ved å opprette kreftkoordinatorer i kommunene. Disse bistår pasienter og pårørende med informasjon, råd og veiledning og er deres kontakt inn i kommunen uavhengig av hvilken hjelp de trenger.

– Vi erfarer at kommuner som i dag har kreftkoordinatorer skaper større trygghet og bedrer livssituasjonen til mennesker i en vanskelig tid, sier Anne Lise Ryel.

200.000 lever etter kreftdiagnosen
Årlig får cirka 27.000 mennesker en kreftdiagnose og det bor om lag 200.000 i landets kommuner som har, eller har hatt, kreft.

– Behovene til kreftpasienter og pårørende er varierte og sammensatte og kan strekke seg over lange tidsrom. Det er derfor viktig at kommunens tilbud og tjenester gjøres kjent og at bistand og oppfølging koordineres, sier Ryel om grunnen til at hun og foreningen tar på spanderbuksene.

Tre-fire års varighet
Kreftforeningen legger opp til å støtte disse stillingene i tre–fire år. Så langt har ikke foreningen tatt stilling til om den skal bidra med penger utover denne perioden.

Fra tilsvarende støtteordninger er det kjent at Kreftforeningen gir støtte i noen år, for så å overlate regningen til mottakeren når tilbudet er innarbeidet.