Halvparten av de seks norskpakistanske studentene Dagens Medisin møter i Preklinisk bygg ved UiO, kom fra Pakistan til Norge som små barn. De tre andre er født i Norge av pakistanske innvandrere. Ingen av dem har legeforeldre, men flere har foreldre med universitetsutdanning. Felles for dem er at de bærer på to kulturer, de snakker minst to språk og de er muslimer. Snart kommer de til et sykehus eller legekontor nær deg. Velsignede leger
Atif Ikram Chaudhry i niende semester av studiet bestemte seg for å bli lege 14 år gammel. Da var han innlagt i over fire uker på et sykehus i Pakistan, under et besøk i foreldrenes hjemland. - Jeg så hvor takknemlige pasientene var overfor legene, de velsignet legene. Det forandret meg som person. Jeg følte at det beste jeg kunne gjøre, var å bli lege, forteller Atif. Han vil gjerne jobbe for Leger uten grenser eller FN. Forventningen om et interessant og variert yrke går igjen hos alle seks. Flere medgir et visst påtrykk hjemmefra. - Søsteren min er lege, og min far oppfordret meg til å velge medisin, sier Mubashar Amin. - Jeg likte biologi på skolen, jeg hadde gode karakterer og foreldrene mine oppfordret meg til å studere medisin, forteller Saira Ramay, som er i sjette semester. Livslang læring
Sara Shah i syvende semester ser mange muligheter ved utdanningen: - Jeg tror aldri man kan gå lei av å være lege. Yrket tiltrekker meg fordi det gir utfordringer hver dag. En livslang læring, du stagnerer ikke som lege, sier Sara. Sikkerheten ved yrket er en annen motivasjon. - Vi ser ofte at folk som ikke har en ren norsk etnisk bakgrunn, møter stor motgang på arbeidsmarkedet. Jeg føler meg trygg med medisinsk utdanning, spesielt når jeg vet at jeg kan få den godkjent alle steder, sier Javeria Khan. - Mange velger medisin også fordi lønnen er god, og fordi det er en trygg jobb. Har man sin egen bedrift, er det jo en viss risiko for å mislykkes, sier Mubashar. Gjøre godt
Religionen preger alle de seks studentene, og den er også en del av bakgrunnen for yrkesvalget. - Jeg har alltid hatt et ønske om å tjene menneskeheten og utrette noe godt for samfunnet, jeg vil ikke bare leve for meg selv. Det å kunne hjelpe andre men-nesker i nød, er også i tråd med å være en god muslim. I Pakistan gir legeyrket prestisje fordi du stiller opp for andre, sier Javeria. Hun er ferdig med åttende semester og vurderer gynekologi som spesialitet. - Fordi jeg er flerkulturell og muslim, kan jeg forstå de kvinnene som kvier seg for å dra til mannlige leger, for jeg kjenner bakgrunnen og tankene deres. Det kan jeg dra fordeler av, sier Javeria. Ekstra motivasjon
Mohammad Usman Rana er på slutten av tredje semester. Etter å ha besøkt en torakskirurgisk avdeling, har han fått lyst på kirurgi, men han er klar over at det er lang vei dit. Allmennpraksis er en annen mulighet han vurderer. Troen på islam vil være en inspirasjon i jobben.- Det er viktig å hjelpe medmennesker, sier Usman. Islam pålegger alle å ta vare på helsen. Legen skal hjelpe pasienten til å leve et sunt liv. - Den største gaven til mennesket er troen. Nummer to er helsen, sier Usman. De er overbevist om at den årlige fasten som muslimer praktiserer, er helsefremmende. - Når du har lært å kontrollere lysten på mat, kan du også kontrollere andre ting. Fasten lærer oss å velge, sier Mubashar. De seks studentene understreker at ønsket om å hjelpe andre, naturligvis kan være en drivkraft også hos ikke-muslimer. Enten legen er buddhist, muslim, jøde eller kristen, står pasienten i sentrum. Usman oppsummerer: - For oss er islam en ekstra motivasjon. Reservasjoner
Provosert abort som ikke har noen gyldig medisinsk grunn, vil de helst ikke delta aktivt i. - Bare Gud har rett til å ta liv, sier Javeria, og de andre nikker. - Vi kommer til å møte etiske dilemmaer, og da må vi forholde oss til lover og retningslinjer, sier Atif. - Men vi kan velge oss bort fra arbeid vi ikke ønsker å ta del i. Jeg vil ikke føle meg komfortabel med å fikse på folks kroppsdeler bare fordi man er opphengt i sitt utseende. Plastiske operasjoner er noe jeg bare vil støtte når det gjelder folk som har behov for det, for eksempel brannskadde. Abort, eutanasi og slike saker som kommer i konflikt med mine holdninger, vil jeg unngå, sier Mubashar, som er i femte semester. I likhet med Saira har han lyst til å bli barnelege. Alternativ tilnærming
På spørsmål om hva som kunne ha gjort studiet bedre, svarer flere at de ønsker en større åpenhet og alternative måter å tilnærme seg tema på. Det gjelder alternativ til evolusjonslæren og alternativ behandling. - Mange av pasientene tror på alternativ medisin. Kanskje bruker de homøopatisk medisin, men tør ikke si det til legen sin, sier Sara. Javeria savner bedre tilbakemelding fra lærerne ved avslutning av hvert semester. Karakterene er bestått eller ikke bestått. Studentene får beskjed om at de kan ringe sensoren for å vite mer om sine prestasjoner, men i praksis er det ikke lett å nå sensoren på telefonen. - Det er veldig frustrerende, jeg tror mange gjerne vil vite mer om hvor de står, sier Javeria. Nyttig nettverk
De norskpakistanske studentene har en epostliste sammen med norskpakistanske leger, der de utveksler erfaringer. De seks studentene fremhever dette nettverket som svært nyttig. - Vi holder sammen på en god måte, og vi kan få mye faglig hjelp av de som er mer erfarne enn oss, sier Usman. - I oppveksten hadde jeg bare mine foreldre som forbilder, og da jeg ble større savnet, jeg andre forbilder. Gjennom nettverket vårt kan jeg forholde meg til eldre studenter og leger. Jeg trenger ikke lenger å lage mine egne spor i snøen, sier Sara. Spesialkompetanse
I stadig større grad vil helsevesenet møte eldre og syke med en annen kulturell bakgrunn enn den norske. Norskpakistanerne utgjør den største gruppen av ikke-vestlige innvandrere. Javeria er bevisst på at hennes tokulturelle bakgrunn kan utnyttes positivt. - En del pasienter bruker uttrykk for å beskrive sin sykdomstilstand som det kan være vanskelig for helnorske leger å forstå. Da er det bra å ha kompetente leger med flerspråklig bakgrunn som kan tilby disse pasientene en optimal behandling, sier Javeria. Opphav:
Dagens Medisin 21/05

Sigurd Aarvig