Lite variert mattilbud på skolen, og tilgang til mer attraktiv og usunn mat utenfor skolen, er årsaker til at skoleelever ikke bruker kantinetilbudet. Det viser doktoravhandlingen til høgskolelektor Asle Holte, som disputerer neste uke.
Som ledd i den nasjonale folkehelsepolitikken har helsemyndighetene fastsatt nasjonale retningslinjer for skolemåltidet. Holthes doktorgradsarbeid undersøker implementeringen av disse retningslinjene på tre ungdomsskoler.
Spørsmål om ansvar
Det å organisere et mattilbud tok tid fra skolens primæroppgave, og skolene hadde ikke ressurser til fullt ut å iverksette retningslinjene.
– Dette reiser spørsmål om hvem som egentlig har ansvar for at skoleelever spiser sunt, hvilke regler skolene skal håndheve og hvordan skolene kan samarbeide med lokale aktører for å tilby et variert, ernæringsmessig og hygienisk godt mattilbud, uttaler Holte i en pressemelding fra Universitetet i Bergen.
Begrenset kvalitet
Alle skolene i studien hadde et kantinetilbud, men resultatene viste at det var stor ulikhet mellom skolene når det gjaldt omfang og variasjon i tilbudet. Dårlige kantinefasiliteter, manglende finansiering og lav kompetanse påvirket mattilbudet, hygiene og kapasitet, og begrenset dermed skolenes muligheter til å gi et kvalitativt godt mattilbud.
Personalet ved skolene rapporterte i første rekke om mangel på ressurser og målkonflikter knyttet til i hvilken grad skolemåltidet skal være en oppgave for skolen, som hindringer i implementeringen.
Undersøkelsen bygger på data fra spørreskjema, intervju med rektorer, lærere og elever samt observasjon på skolene. (ln)