Det er kjent at Norge ligger høyt i bruk av tvangsinnleggelser i forhold til andre land.
Mål med mindre tvang
I en pressemelding der det vises til NRKs dokumentarprogram Brennpunkt i går, som omhandlet tvang i psykiatrien, presiserer Legeforeningen og Norsk Psykiatrisk forening at det er et mål å bruke mindre tvang.
Det er også en målsetting at ulikhetene i bruk av tvang mellom sykehusene blir mindre.
Foreningene medgir at antallet tvangsinnleggelser øker – men sier oppholdene varer kortere enn før, og at det til enhver tid er færre personer innlagt under tvang.
Feilslått tvangspolitikk
Tidligere har Dagens Medisin omtalt Norge som verst i klassen, og omfanget av tvangsinnleggelser er ikke redusert – til tross for at det psykiske helsevernet de senere år har fått 2,7 milliarder kroner nettopp for å hamle opp med tvangsbruk.
Det ble antatt at flere penger til det psykiske helsevernet skulle bidra til lavere terskel for å behandle alvorlig syke, og dermed redusere behovet for å bruke tvang, en nokså feilslått antakelse.
Må diagnostiseres tidlig
President Torunn Janbu i Legeforeningen fremholder det som viktig å gi personer med alvorlige psykiske lidelser riktig - og tidlig - behandling.
- Foreningene mener det er av stor betydning at tilstanden diagnostiseres tidlig, slik at behandling kan iverksettes raskt. Slik kan man bidra til å redusere antallet pasienter som vil ha behov for tvangsbehandling, sier Janbu.
Helt nødvendig i visse tilfeller
- Vi mener likevel å ha grundig erfaring for at tvang i visse tilfeller er nødvendig for å gi god hjelp, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk psykiatrisk forening.
- Frivillighet skal være forsøkt, og man må samarbeide så langt som det er mulig. Blir man ikke enige med en psykotisk forvirret person om hva som er god hjelp, er det i mange tilfeller en forsømmelse å unnlate å bruke tvang. Pårørende stiller opp så langt de kan, men når de ikke makter mer, må helsevesenet overta, mener Johannessen.
Somatisk tvang
Det gis stadig videre fullmakter til å bruke tvang. En ny tvangslov gir alt helsepersonell – deriblant ambulansearbeidere, jordmødre, tannhelsesekretærer og hjelpepleiere – fullmakt til tvangsbehandle somatiske pasienter i opp til ett år. De kan blant annet tvangsinlegge samt bruke bevegelseshindrende tiltak, for eksempel belter.
Loven er et nytt kapittel i pasientrettighetsloven og trer i kraft fra nyttår.