Noe av filosofien bak Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene er at deltakerne skal forstå omgivelsenes logikk samt rammebetingelsene for arbeidet til alt fra departementene til primærhelsetjenesten og lokalmiljøet. Karrierevei
Deltakerne er ledere i helseforetakene som har vist talent for ledelse og kan ha ambisjoner om en karrierevei innen sykehusledelse. De 30 deltakerne er anbefalt fra de lokale helseforetakene og valgt ut av de regionale. Det er ikke spesielle opptakskrav annet enn at de må ha minst tre års høyere utdanning og minst to års ledererfaring. På vinterens kurs har det deltatt flest leger og annet helsepersonell, men også noen med annen helsefaglig bakgrunn. Hvert regionalt foretak har satt av 1,5 millioner kroner til nasjonale ledelsesutviklingstiltak, der topplederprogrammet er det mest omfattende. På tvers av regionene
- Topplederprogrammet skal bidra til verdiforankring og utvikling av et felles sett av kunnskap og ferdighetene hos lederne. Gjennom et slikt fellesskap legges det til rette for å sikre helhetlig helsetjeneste for befolkningen på tvers av regionene. - Nettverket som utvikles mellom dedeltagerne fra de ulike regionene styrker muligheten for helhetstenkning, sier Heidi Stien, programsjef for kurset. Stien presiserer at noe av det viktigste med kurset er å bidra til at lederrollen oppgraderes, og at deltakerne får et mer reflektert syn på seg selv som leder. Hjemmearbeid
Rent konkret har deltakerne vært på samling i syv uker, og fire uker har gått med til hjemmearbeid. Arbeidsgiveren skal ha sørget for vikar disse ukene. En uke var programdeltagerne på reise i Sverige og Danmark og møtte kolleger der. Kurset har ingen eksamen, men alle deltagerne har levert inn et prosjektarbeid. Nytt kurs i august
- Bakgrunnen for programmet er at sykehusreformen tydeliggjorde et behov for økt satsing på leder- og ledelsesutvikling. Ved utskilling av sykehusene fra forvaltning og omgjøring til selvstendige foretak ble sykehusledernes spillerom for utøvelse av lederskap utviklet kraftig. Ansvaret ble presisert og det ble koblet myndighet til ansvaret, sier Stien. Det er meningen at det allerede til høsten skal settes i gang et nytt topplederprogram. Om kort tid starter utvelgelsen av kandidater til kull nummer to.
- Kunnskapen skal omsettes i handling De føler seg privilegert som har fått delta på kurset. Nå vil deltakerne i Nasjonalt Topplederprogram bruke sin nyervervede kunnskap til å bli bedre ledere. - Jeg kommer til å være mer bevisst og reflektert før jeg handler i fremtiden. Det gjelder å utnytte uforutsigbarheten og lede i kaoset, sier én av kursdeltakerne, avdelingssjef Liv Marit Sundstøl ved Sykehuset Østfold, til Dagens Medisin. Stemningen rundt bordet på Voksenkollen Hotell er høy. Det er tydelig at kursdeltakerne er inspirert og har fått mange verdifulle innspill i løpet av det elleve uker lange kurset. Utvider horisonten
- Dette kurset har vært en fin kombinasjon av ny kunnskap og refleksjon rundt mitt personlige lederskap. Det var spesielt nyttig å gjøre en rolleanalyse på hvordan medarbeiderne mine oppfatter meg og hvilke forventninger de har til meg, sier Åse Laaveg Mjell, avdelingssjef for psykiatrien i Vestfold. - Jeg har fått en utvidet forståelse for kompleksiteten av faktorene som påvirker vår virksomhet, enten det er politikere, lokalmiljøet, fagfolk eller medier. Det har vært nyttig å kunne forberede seg på å håndtere dette, sier avdelingsdirektør Per Martin Knutsen ved Helgelandssykehuset, avdeling Mo i Rana. Flere toppledere, deriblant NRK-sjef John G. Bernander og divisjonsdirektør for psykiatri ved Ullevål Sykehus, Øystein Meland, har delt sine erfaringer med kursdeltakerne. Deres åpenhet gjorde stort inntrykk på deltakerne. - Bernander snakket svært godt om å snu en organisasjon og få med seg medarbeidere i en omstillingsprosess. Meland fokuserte på viktigheten av å satse på kvalitet og fag, sier Anders Pladsen, avdelingssjef for psykiatri i Helse Nordmøre og Romsdal HF. En spørreundersøkelse blant deltakerne synliggjorde at mange ser på håndtering av mediene som en viktig oppgave å mestre. Derfor var medietrening, med blant andre Aftenposten-journalist Anne Hafstad, en populær del av kurset. - Mediene representerer en faktor som er vanskelig å ha kontroll over. Derfor er det viktig å trene på, og få erfaring med, å omgås mediene, sier Per Martin Knutsen. Ser helheten
Deltakerne er nå inne i den siste uken og ser en tydelig helhet i kurset. - Det har vært en rød tråd gjennom hele kurset at vi skal bli mer bevisste på vårt samfunnsansvar og det beste for pasientene, sier avdelingssjef Liv Marit Sundstøl ved akuttavdelingen, Sykehuset Østfold. - Kurset har vært nyttig med tanke på å knytte kontakter rundt om i landet. Jeg tror det har vært departementets intensjon at kurset skal føre til en større grad av standardisering mellom helseforetakene. Vi har sett at utfordringene er de samme overalt, også i Sverige og Danmark, sier Knutsen. Vil bruke kunnskapen
- Føler dere en forpliktelse til å bruke lærdommen fra kurset? - Å få være med på et slikt kurs, er et privilegium som forplikter moralsk. Nå skal vi synliggjøre kunnskapen i handling gjennom å spre det vi har lært til andre på avdelingen, sier Åse Laaveg Mjell. - Vi håper å kunne dyktiggjøre ledere under oss. Selv skal jeg være med på å holde kurs i løpet av våren, sier Anders Pladsen. Skal lede i kaos
- På hvilken måte har kurset gjort dere til bedre ledere? - Jeg har lært å akseptere at en ledergruppe er noe annet enn et team. Det er en gruppe personer som hver for seg er sterke ledere og som må håndteres slik, sier fagsjef Sissel Hauge i Helse Stavanger. - Jeg kommer til å være mer bevisst og reflektert før jeg handler i fremtiden. Og jeg vil legge fra meg forestillingen om at alle prosesser passer inn i det samme mønsteret. Det gjelder å utnytte uforutsigbarheten og lede i kaoset, sier Liv Marit Sundstøl. Opphav:
Dagens Medisin 03/06

Tine Dommerud