Sidsel Hjelme
Året var 1984, Bente Ulvestad var nyutdannet lege, og drømmen var å bli kirurg. Ett spørsmål var nok til å forandre framtidsplanene: «Vil du kvesse kniver eller skjerpe hjernen», spurte Aud Blegen Svindland, den gang avdelingslederleder i Direktoratet for arbeidstilsynet. Dermed valgte Bente Ulvestad bort kirurgdrømmen til fordel for en karriere innenfor arbeidsmedisin.
Siden den gang har anleggsslusker, asfalt- og tunnelarbeidere, vært Bente Ulvestads hverdag. En hverdag langt fra skalpeller og sterile operasjonssaler. På kontoret hennes ligger hjelmen på hylla, verneskoene står bak døra og den oransje kjeledressen ligger klar i bagen.
Som bedriftslege i Mesta tilbringer Bente Ulvestad flere arbeidsdager ute på vei- og tunnelanlegg enn på kontoret på Lysaker i Oslo.
Asfalt som i krigstid
Siden Bente Ulvestad begynte i Mesta, har hun møysommelig og systematisk målt lungefunksjonen hos samtlige asfaltarbeidere i bedriften - og sett flere fæle lunger enn de fleste. Over skrivebordet henger posteren som beskriver funnene så langt.
- Det er ikke lenger noen hemmelighet at asfaltarbeidere taper lungefunksjon. Men vi vet ikke nok om hva som er årsaken. Dieseleksos og røyking har ofte fått skylden, men nå vet vi at det er oljepartikler i asfalten som er problemet, sier Ulvestad.
Men selv om årsakssammenhengen er klar og det finnes teknologi som kan løse problemene, er asfaltarbeidere like eksponert for helseskadelige stoffer som før.
- I realiteten har det ikke skjedd noe med arbeidsforholdene for asfaltarbeidere siden man begynte å legge asfalt rett etter krigen. «Dette er et problem bare der oppe i nord. Andre steder blir ikke folk syke av å jobbe med asfalt», sier produsentene av asfaltmaskiner.
- Blir du provosert av slike holdninger?
- Etter å ha jobbet med dette i mange år, begynner jeg å bli vant til det. Vi må bare fortsette å dokumentere problemene.
Bente Ulvestad er kjent for ikke å gi seg så lett. Hvis hun ser et forbedringspotensial, kan motstand gjøre henne skikkelig forbannet, sier en av hennes samarbeidspartnere.
Lysere i tunnelen
Ulvestads utrettelige og grundige dokumentasjon har gitt resultater før. Som bedriftslege i Selmer gjennomførte hun systematiske målinger av tunnelarbeidere. I sin doktoravhandling fra 2002 påviste hun betydelig høyere forekomst av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) hos denne yrkesgruppen enn i resten av befolkningen.
- På dette området har det faktisk skjedd konkrete utbedringer, og vi vet at vår undersøkelse har bidratt til denne utviklingen. Blant annet har man byttet til en annen type sprengstoff, som avgir mindre nitrøse gasser.
Men selv der det skjer teknologiske forbedringer, spises de opp underveis av at tidsfristene skrumper inn. Dermed har det likevel ikke skjedd noen forbedringer for arbeiderne.
Akkurat nå foregår det for eksempel utbedringsarbeider i tunnelen mellom Ålesund og Vigra, der vi vet at vi både underveis og etterpå får folk med skader som kunne ha vært unngått dersom arbeidet hadde vært organisert på en annen måte.
Heldigvis er det ikke Mesta som har den jobben. Det er byggherrene som legger rammene og dermed sitter på nøkkelen til å gjøre forholdene bedre, men det koster. Og Arbeidstilsynet er ikke tøffe nok i sine krav.
Er politikerne dumme?
Også politikerne må ta sin del av ansvaret for at det er tøffe tider i anleggsbransjen, mener Bente Ulvestad. Hun er opprørt over deres manglende vilje til å se konsekvensene av sine beslutninger.
- Når Mesta skilles ut som privat aksjeselskap og skal nedbemanne fra 5000 til 3000, så lurer man på hvorfor andelen uføre stiger…
Mange tidligere Mesta-ansatte kunne ha holdt ut noen år til om de hadde jobb, men nå ender jeg ofte opp med å argumentere med Trygden fordi vi ikke klarer å omplassere folk. Det er ikke rart uføreandelen stiger med økte krav til effektivitet og privatisering. Politikerne kan da ikke være så dumme at de ikke ser det?
Ulvestad har et brennende engasjement for menneskene hun møter på anleggsbrakkene landet rundt. Og begeistringen er gjensidig. I Bente Ulvestad har mang en sliten arbeider for første gang møtt et menneske som har tatt helseproblemene deres alvorlig. Som har slått fast at de langt fra er bare gamle og slitne. De er syke.
- Mange har nok fått en aha-opplevelse når de har forstått at det er noe som ligger bak og styrer. At det er jobben som har gjort dem syke.
Fastlege for fiffen
Bente Ulvestad innrømmer at hun innimellom kan bli grundig lei av å ta opp de samme problemstillingene igjen og igjen. Men mest av alt kan hun bli lei av å reise.
- Da jeg var 15, drømte jeg om å reise til eksotiske steder. Nå reiser jeg til Trøgstad og til Bekkarfjord og alle andre steder der det bygges veier. Det samme gjorde jeg i årene som bedriftslege i Selmer.
I mange år syntes hun det var et pre å være på farten, komme ut til alle landets avkroker. Men to-tre dager på reise hver uke er mye, og Bente Ulvestad gikk lei. Etter 13 år som bedriftslege i Selmer tok hun beslutningen:
- Jeg bestemte meg for å bli ordentlig doktor, og begynte som fastlege i Vinderen bydel. Det var helt forferdelig - men det må du ikke skrive! Der satt jeg med en liste med friske 40-åringer. Når du er vant til å jobbe med anleggsslusker som aldri klager, er det en skikkelig utfordring å skulle møte mennesker som krever å bli lyttet på fordi de har litt snørr i nesen.
- Jeg skjønte raskt at dette ikke var noe for meg. Jeg kunne jo ikke vente på at disse friske menneskene skulle bli gamle og begynne å feile noe.
Sykegymnasten
Men egentlig hadde Bente Ulvestad helt andre planer for livet. I hvert fall før hun fylte 20.
- Jeg skulle bli sykegymnast slik som mor. Mor drev Røa fysikalske, og hun var så stolt av yrket sitt og fornøyd med jobben, så jeg vurderte aldri noe annet enn å velge det samme som henne. Etter gymnaset begynte jeg rett på fysioterapiutdanningen i Berlin.
Deretter jobbet jeg et år som fysioterapeut i Tyskland, i det enormt hierarkiske sykehusvesenet. Jobben min var å få døende pasienter ut av sykesengen for å gå. Med denne erfaringen som ballast gikk jeg inn i en sen trassalder - og bestemte meg for at jeg ville studere medisin.
- Hva sa mor til det?
- Mor syntes det var stas, sier Bente Ulvestad, som jobbet for sin mor to ettermiddager i uken mens hun gikk på preklinisk medisin.
Orientering
Ingen av Bente Ulvestads tre døtre har foreløpig planer om å gå i sin mors fotspor. Marte på 20 er i gang med historie- og samfunnsøkonomistudier, mens tvillingene Siri og Mariann går siste året på videregående og har foreløpig ikke fasttømrede framtidsplaner.
- Mariann sier innimellom at hun kanskje skal ta opp fysikken og bli lege. Samtidig sier hun at hun hater blod, så det spørs.
Søstrene Ulvestad er atskillig mer målbevisst når det gjelder fritidsaktiviteter. To av dem er på juniorlandslaget i orientering, mens de på denne årstiden spurter gjennom langrennsløypene og også der ligger godt an til topplasseringer i sin klasse.
Også mor trives godt i langrennsløypa, men hun fremholder at det faderlige opphav, Bjørn Willadssen, skal ha æren for orienteringsinteressen.
- Jeg prøvde meg på orientering da jeg ble 50, men det var ingen suksess. Jeg så dårlig, og når du må på og av med briller som dugger, er det ikke moro. Men det er et fantastisk miljø, der alle generasjoner er aktive. Det er virkelig gøy å se damer på 80 komme løpende ut av skogen med stjerner i blikket.
Men om Bente Ulvestad lar orienteringskartet ligge hjemme, er hun en flittig Marka-bruker, og påtreffes ofte i selskap med Jimi Hendrix, familiens tre år gamle flatcoated retriever.
Fyrrige spanjoler
Bente Ulvestad trives også godt på sydlige breddegrader. Familien kjøpte leilighet på Spanias sørvestlige Atlanterhavskyst da hun var 14, og siden da har hun tilbrakt alle sine sommerferier i leiligheten i Chipiona.
- Etter alle disse årene føler jeg meg veldig knyttet til stedet, og er der i hvert fall et par ganger i året.
Spania-livet nytes med lange turer langs endeløse strender, gode måltider, og avstikkere til Cádiz, Jeres og Sevilla, som bare ligger en liten biltur unna.
- Men du fant deg ingen spanjol?
- Det var mange nydelige spanjoler, og som ung var det spennende å komme dit, bli plystret etter og ropt til på gaten. Men det ble ikke noe mer, og plutselig en dag finner du ut at de har sluttet å rope etter deg.
Nå nyter jeg å gå 20 meter bak døtrene mine, og observerer at spanjolene roper og gir komplimenter på samme måte som før, ler Bente Ulvestad.
- Ser du for deg en fremtid som Spania-pensjonist?
- Nei, jeg blir her. Jeg er så glad i vinteren, og i vekslingen mellom årstidene. Men jeg har jeg en drøm om å studere asfaltarbeidere på de andalusiske sletter!
Bente Ulvestad
Alder: 54 år
Sivilstatus: Gift med Bjørn Willadssen, 3 barn
Utdanning: Fysioterapeututdanning fra Tyskland, 1974. Cand.med., Universitetet i Oslo, 1982. Master of Health Administration, 1988. Spesialist i arbeidsmedisin 1992. Dr. med. 2002
Karriere: Bedriftslege i Selmer 1988-2000. Fastlege Vinderen Bydel 2000-2002. Forsker i Kreftregisteret 2003-2004. Bedriftslege i Mesta 2004-
Akkurat nå: Kartlegger Mestas asfaltarbeidere og leser Drageløperen.
Temabilag: Lunge, Dagens Medisin 03/07
Saker fra lungebilaget (DM 03/2007):
- Hver femte akuttinnleggelse gjelder KOLS
- Utpust avslører astma og KOLS
- Luftforurensing øker KOLS-risikoen
- Flere lungekreftpasienter opereres
- Plukker ut pasienter med bronkoskop
- Kan unngå innleggelse for astmabarn
- Foreldre underrapporterer innerøyking
- Astmapasienter har for dårlig kontroll
- Vet ikke nok om Glittreklinikken
- Gir lungetips over KOLS-linjen
- Setter søkelys på tunnelene
- Angst følger KOLS