En rekke bransjer og næringer, unntatt blant annet helsevesenet, er pålagt å knytte til seg verne- og helsepersonale. Like fullt lar 25 000 av 40 000 bedrifter (62 prosent) være å følge pålegget. Dette går frem av en evalueringsrapport som Rogalandsforskning har laget på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet.
Rapporten ble i går, onsdag, lagt frem på en tre dagers evalueringskonferanse som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) arrangerte for til sammen hundre leger, sykepleiere, fysioterapeuter og yrkeshygienikere som arbeider innen bedriftshelsetjenesten. Før konferansen kritiserte to av deltakerne overfor Dagens Medisin evalueringsrapporten i sterke ordelag.
Avhenger av størrelsen
Rogalandsforskning fikk blant annet i oppdrag av departementet å evaluere et representativt utvalg av virksomheter og ordninger som har, eller har knyttet til seg, verne- og helsepersonell. Det viste seg at bare vel fem hundre av de i overkant ni hundre bedriftene som er pålagt å ha bedriftshelsetjeneste, hadde knyttet til seg verne- og helsepersonell.
Dette resultatet fra undersøkelsen samsvarer bra med departementets egen oversikt over hvor mange av landets bedrifter som er pålagt å ha bedriftshelsetjeneste, men som ikke har det. Hvorvidt en bedrift har eget verne- og helsepersonell eller har det knyttet til seg på annen måte, er helt avhengig av bedriftens størrelse.
Dette er det totale antallet små og store bedrifter som er pålagt å ha bedriftshelsetjeneste, men som
ikke innfrir myndighetenes krav om å ha verne- og helsepersonale:
- 21 000 (78 prosent) av de vel 27 000 bedriftene med inntil ni ansatte.
- 2 600 (43 prosent) av de vel 6000 bedriftene med fra 10 til 19 ansatte.
- 1 300 (31 prosent) av de vel 4000 bedriftene med fra 20 til 49 ansatte.
- 500 (17 prosent) av de 2900 bedriftene med over femti ansatte.
- I de knapt fire hundre bedriftene som deltok i undersøkelsen, svarte bedriftsledelsen at den prioriterer internkontroll, mens verne- helsepersonalet er uenige i dette, sier prosjektleder Terje Lie i Rogalandsforskning.
- Hva skyldes det?
- Trolig dårlig kommunikasjon. Det er en åpenbar svakhet i samhandlingen mellom ledelsen og de to andre gruppene, svarer Lie, som legger til at også representanter for myndighetene, fagforeninger og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) ble intervjuet.
Kritiserer rapporten
To av dem som deltok på evalueringskonferansen var spesialist i arbeidsmedisin Ørn Terje Foss og bedriftssykepleier Gunlaug Strønen fra Alna HMS-senter i Oslo. De representerte henholdsvis Norsk Arbeidsmedisinsk Forening, en undergruppe av Legeforeningen, og Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av bedriftssykepleiere.
Foss og Strønen mener det er innlysende at Rogalandsforskning får sprikende svar innen bedriftene når man evaluerer en så sammensatt virksomhet som det bedriftshelsetjenesten tross alt er.
- Det er et problem at det ikke finnes godkjenningsordninger som klart definerer begrepet bedriftshelsetjeneste. Dagens tilbud inkluderer alt fra kiropraktorbesøk n gang i måneden til periodiske helsemålinger og behandlingstilbud med alle slags kurative tjenester hos allmennpraktikere og spesialister, sier Foss.
De to mener det var uheldig at representanter for de tverrfaglig sammensatte bedriftshelsetjenestene ikke fikk delta i referansegruppen for evalueringen.
- At vi ikke kom med, gjør det lettere å påpeke de klare manglene i rapporten. Da evalueringen ble lagt ut på anbud, var det overordnete målet å 'vurdere kvaliteten ved den etablerte bedriftshelsetjenesten som arbeidsmiljøtiltak'. Underveis ble det imidlertid bestemt å bruke den skrivebordskonstruerte betegnelsen 'verne- og helsepersonale'. Mange av dem som ble intervjuet var faktisk ikke klar over at det egentlig var bedriftshelsetjeneste man spurte om, sier Gunlaug Strønen.
- Når evalueringen skulle se på bedriftshelsetjeneste som et arbeidsmiljøtiltak, er det merkelig at det også ble inkludert ordninger uten forankring i arbeidsmiljøarbeidet, sier Ørn Terje Foss.
Opphav:Dagens Medisin06/99
Kjell Arne Bakke