Dette er essensen i en artikkel som doktorgradsstipendiat og førstelektor Kari Glavin ved Høyskolen Diakonova i Oslo nettopp har fått forhåndspublisert på nett i tidsskriftet Journal of Clinical Nursing.
– Det skal veldig lite til for å forebygge og behandle lette til moderate fødselsdepresjoner, sier den tidligere helsesøsteren til Dagens Medisin, og trekker frem denne yrkesgruppen som en suksessfaktor i så måte.
Vanskelig å dele depressive tanker
Kvinner som får depresjon fire til seks uker etter fødselen skjønner ikke hva dette er og har ofte vanskeligere for å dele dette med noen enn andre som blir deprimerte.
Dette var utgangspunktet for denne studien om fødselsdepresjon – en lidelse som gjerne holdes skjult av mange, ettersom det ikke forventes at den gledelige begivenheten som det er å få barn, skal resultere i noe trist.
Over to tusen fødende med i studien
For å finne mer ut av hva som kan forebygge fødselsdepresjon, fulgte forskerne 2247 kvinner i to større kommuner på Østlandet – 1806 kvinner i intervensjonskommunen og 441 kvinner i kontrollkommunen. De som var under 18 år, hadde en kjent depresjon eller som ikke snakket norsk, var da allerede utelukket av hensyn til feilkildene.
Intervensjonskommunen hadde ansatt en prosjektleder for å følge opp en serie tiltak som forhåpentligvis kunne redusere forekomsten av fødselsdepresjon, og helsesøstrene her fikk fem dagers opplæring før prosjektet startet.
Informerte under hjemmebesøket
Under hjemmebesøket to uker etter fødselen informerte helsesøstrene de nybakte mødrene om fødselsdepresjon og psykisk helse i forbindelse med fødsel. Etter seks uker fylte kvinnene ut et skjema for depresjonsskåre, Edinburgh Postnatal Depression Scale, som helsesøster og kvinnen gikk gjennom i fellesskap.
De som ble vurdert til å ha behov for det, fikk tilbud om en eller flere støttesamtaler med helsesøster.
Kvinnene i kontrollkommunen ble fulgt opp av helsesøster på vanlig måte, altså uten tilbud om informasjon og støttesamtaler (intervensjonen). Skjemaet fra disse kvinnene ble returnert direkte til forskerne, uten svargjennomgang og støttesamtale med helsesøster.
Informasjon og samtale hjelper
I artikkelen Redesigned community postpartum care to prevent and treat postpartum depression in women - a one-year follow-up study fastslår Glavin og hennes to medforfattere at det hjelper å intervenere overfor denne gruppen.
I intervensjonskommunen hadde bare ni prosent av kvinnene en skåre på over ti, noe som innebærer at de kan ha en mulig depresjon. I kontrollkommunen var denne andelen på 14,4 prosent.
Glavin sier at disse og de andre forskjellene mellom kvinnene i de to kommunene er signifikante, også blant dem som hadde behov for bare én støttesamtale og blant dem som trengte flere.
Skal veldig lite til
– Alle kvinnene med en mulig fødselsdepresjon hadde en signifikant nedgang i depresjonsskåren. Dette tyder på at økt fokus på psykisk helse og støttesamtaler kan forebygge fødselsdepresjon, sier hun.
– Er ikke det åpenbart?
– Kunnskapssenteret for helsetjenesten har, etter en gjennomgang av forskningen på dette området, slått fast at det trengs mer forskning for å finne ut mer ut av hva som kan forebygge fødselsdepresjon. Det er det vi har gjort gjennom denne studien. Den viser at det skal veldig lite til for å oppgå god effekt, svarer Kari Glavin, som for øvrig disputerer over dette temaet i november.
Artikler av Kari Glavin
Disse artiklene inngår i Kari Glavins doktorgradsarbeid ”Fødselsdepresjon hos kvinner – tidlig identifikasjon og intervensjon: