Mindre støtte fra slektninger og venner, kortere tid sammen med voksne, hyppigere samlivsbrudd hos foreldrene: Sammenlignet med barn i resten av Norden har norske barn de siste to tiårene hatt den mest negative utviklingen når det gjelder nettverk og sosiale relasjoner. - Norge er det eneste landet i Norden hvor barn opplever mindre sosial støtte enn tidligere, konstaterer forsker Leeni Berntsson ved Nordiska hälsovårdshögskolan i Göteborg. Hun har ledet den store nordiske undersøkelsen av livskvalitet hos barn. I 1984 var Norge det landet i Norden hvor barn hadde det beste nettverket. Økonomi på topp
- Når det gjelder de ytre rammene, topper Norge listen. Større økonomiske ressurser for hver familie, bedre boforhold og et generelt høyt utdanningsnivå sikrer førsteplassen, forteller Berntsson. Forskere i Göteborg fant disse resultatene etter å ha sendt spørreskjemaer til 15.000 familier, 3000 i hvert av de nordiske landene, i 1996. Alle familiene hadde barn mellom to og sytten år. Svarene foreldrene ga, ble sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse i 1984. - Svarene viser at livskvaliteten til barn i Norden generelt er svært høy, og at den økte fra 1984 til 1996. Aldersgruppen syv til tolv år hadde høyest livskvalitet, og jenter hadde det jevnt over noe bedre enn gutter. To trender var tydelige: Over hele Norden vokser flere og flere barn opp uten søsken, og mobbing blir stadig vanligere, sier Berntsson. Dårligere selvtillit
Den subjektive livskvaliteten, slik den oppleves og erfares, gikk ned i Norge disse årene. Likevel sørger de store forbedringene på den sosioøkonomiske siden for at norske barn, sett under ett, har høyest livskvalitet av alle nordiske barn, slik forskerne måler den. Dette til tross for at norske barns selvtillit gikk ned i løpet av undersøkelsesperioden. - Norske barn ender opp med høyest livskvalitet av alle nordiske barn, til tross for at de som de eneste i Norden har fått et dårligere nettverk. Har dere lagt for stor vekt på det materielle - når dere ender opp med å ranke norske barns livskvalitet høyest? - Da vi foretok undersøkelsen, spurte vi foreldrene om forholdene på en rekke livsområder, og senere sammenfattet vi svarene i det vi har kalt total livskvalitet. Det er riktig at om vi hadde vektet det materielle lavere, ville Norge ha kommet dårligere ut, sier Berntsson om undersøkelsen, som var hennes doktorgradsarbeid. Et varsku
Fungerende barneombud Knut Haanes mener undersøkelsen er et klart varsku. - Økende økonomiske forskjeller gjør at relativt store grupper av barn blir ekskludert fra samfunnet. Ett eksempel er økende egenbetaling i skolen. Det er uverdig når barn ikke kan være med på leirskole fordi foreldrene ikke kan betale. For disse barna kan den sosiale tryggheten bli borte. Når de økonomiske forskjellene øker, blir nettverket svakere. Glemmer hverandre
Haanes fastslår at det fins grenser for de positive sidene ved materiell velstand. - Den økonomiske veksten medfører et slikt press at vi glemmer hverandre. Dyrkingen av de rike, og av vinnerne, medfører fare for økende forakt for de svake. Politisk bør vi derfor fokusere utjevningspolitikk, ikke bare økonomisk vekst. Solidaritetsalternativet, som handler om felles omsorg, ser ut til å ha blitt borte. Han mener den aktuelle undersøkelsen bekrefter at fra et materielt ståsted er Norge et fantastisk land å leve i. - Når forskerne vekter det materielle så høyt, blir resultatet godt. Men livskvalitet handler ikke bare om skattelette og rikdom. Livskvalitet for barn er noe helt annet, og mye mer, sier Haanes.
- Kan gi angst og rusvansker Professor og sosialmedisiner Kjell Haug oppfordrer barnefamiliene til å renonsere på materiell velstand. - Dårligere sosialt nettverk øker risikoen for søvn- og mageplager, hodepine og eksperimentering med narkotika. Doktor med. Kjell Haug er professor ved seksjon for sosialmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Haug mener at den nordiske livskvalitetsundersøkelsen føyer seg inn i rekken av data som viser at når den materielle velstanden øker, går det ofte motsatt vei med livskvaliteten. - I økonomiske oppgangstider øker folk gjerne arbeidstiden, i stedet for å redusere den. Kvalitetstid - en misforståelse
Samtidig er det blitt mer og mer vanlig at begge foreldrene er i heltidsarbeid. Noen tror de kan kompensere gjennom såkalt kvalitetstid. - Men dette bygger på en misforståelse. Barn trenger tilstrekkelig tid sammen med andre, der de kan utvikle og oppleve nære, stabile relasjoner, sier Haug. Faller lettere ut?
Ifølge Kjell Haug er nettverket essensielt for barns helse og deres psykososiale utvikling. - Barn med dårlig nettverk er utsatt for psykososiale og psykosomatiske problemer som angst, mage-tarmplager, hodepine og mistilpassing. De faller lettere ut av skolen, og har større risiko for å begynne å eksperimentere med narkotiske stoffer. Risikoen for rusproblemer skyldes at nettverket i mindre grad følger med barna. Advarer barnefamilier
Haug mener løsningen er å renonsere på kravene til materiell velstand. Dette gjelder særlig barnefamilier i etableringsfasen. - Det er en uheldig situasjon når foreldre får barn og etablerer seg med bolig samtidig. Strikken strekkes ofte for langt; barna blir gjerne den skadelidende part. Samling om andre verdier
Haug har ikke noen sikker forklaring på hvorfor utviklingen har vært annerledes i Norge enn i de andre nordiske landene. Uib-professoren påpeker imidlertid at økonomisk tilbakegang, som flere av de andre nordiske landene har opplevd de siste tiårene, ikke nødvendigvis betyr dårligere livskvalitet. - Tvert imot er det slik at mange da samler seg om andre verdier enn de materielle. Opphav:
Dagens Medisin 02/02

Øystein Eiring