Lisbeth Nilsen
En norsk studie viser at interessen og aksepten for kosmetisk kirurgi blant unge kvinner i Norge er stor.
– Det er viktig at legene ikke biter på agnet med en gang, men undersøker om misnøye med utseendet også kan være et uttrykk for underliggende psykososiale problemer. Dette krever en grundig helhetlig gjennomgang av sykehistorien og aktuell livssituasjon. Det kan i dagens samfunn idealorienterte samfunn være lett å finne ytre knagger, ikke minst utseendet, som årsak til helt andre problemer, uttaler psykiater Tore Sørlie til Dagens Medisin. Han er professor i psykiatri ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø og veileder av en studie med førsteforfatter Iina Marja Javo.
Den epidemiologiske spørreundersøkelsen er gjort blant kvinner i alderen 18–35 år i Finnmark og Troms fylke. Svarprosenten var på 56 og omfattet cirka 1900 kvinner.
– Den store svarprosenten tyder på at dette er noe som opptar kvinner i den alderen, tror Sørlie.
Sammenheng med utdanning
Det som sterkest kunne forutsi en interesse for kosmetisk kirurgi, var at kvinnene var anbefalt dette av andre, eller kjente noen som hadde utført slike inngrep. Sannsynligheten for at disse svarte ja, var mellom to og to og en halv ganger større enn hos kvinner som ikke kjente noen som hadde latt seg operere.
Det var også nesten dobbelt så mange kvinner med lav utdanning enn med høy utdanning som kunne vurdere skjønnhetsoperasjon. Det var også flere positive svar i gruppen som var blitt ertet for utseendet.
– Den sosiale aksepten til kosmetisk kirurgi ser ut til å være fremtredende, bemerker Sørlie.
Blant kvinner som er sykelig opptatt av utseendet sitt, som fastholder at noe er galt – til tross for forsikringer om det motsatte fra helsepersonell – og som får redusert livskvaliteten sin, er det også dobbelt så mange som er positive til kosmetisk kirurgi.
Individuelle forskjeller
Sørlie forteller at de fleste ville ha vurdert fettsuging, dernest brystforstørrelse, korrigering av nese og mageplastikk.
– Det hadde vært interessant å følge dem som har fått gjort et slikt inngrep for å se hvordan det har gått med dem. Denne undersøkelsen viser at det er generelle gruppeforskjeller mellom dem som kunne tenke seg skjønnhetsoperasjon og dem som ikke kunne tenke seg det, men det vil alltid være stor variasjon innad i gruppene. Det finnes selvfølgelig enkeltindivider som kan ha nytte av kosmetisk kirurgi, legger Sørlie til.
Få hadde realisert ønsket
Javos og Sørlies studie viste at 49 prosent av kvinnene kunne tenke seg å få utført kosmetisk kirurgi. Prosentandelen er stor, men Iina Marja Javo påpeker overfor Dagens Medisin at mange svarer mer hypotetisk. Hun understreker at det bare var tre prosent av kvinnene som hadde fått utført kosmetisk kirurgi.
– Det viste seg at en del av dem som hadde svart ja på at de kunne tenke seg kosmetisk kirurgi, faktisk var fornøyd med utseende sitt i dag. Sannsynligvis betyr det at de teoretisk kunne seg å få utført kosmetisk kirurgi hvis kroppen skulle endre seg i fremtiden, sier Javo, som i sommer var ferdig utdannet fra forskerlinjen på medisinstudiet. Nå har hun stipend for å fullføre forskningen som en doktoravhandling.