Norske forskere har forsøkt å finne svar på hvorfor viktige gjennombrudd i kunnskap som kan føre til store forbedringer av pasientbehandlingen, ikke blir del av medisinsk rutinepraksis.
Den største utfordringen
Forsker Bjørn Erik Mørk har, sammen med førsteamanuensis Thomas Hoholm ved Handelshøyskolen BI og forskerne Gunnar Ellingsen, Bjørn Edwin og Margunn Aanestad, gjennomført en feltstudie av to innovasjonsprosesser ved Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus.
Studien inngår i et større forskningsprosjekt av tverrfaglig innovasjon fra 2000 til 2007.
– Studien indikerer at grensene mellom ulike medisinske disipliner er den største utfordringen for å få til endring av praksis, uttaler organisasjonssosiologene Mørk og Hoholm til nettavisen forskning.no.
Mislykkes
Studien viser hvordan nye prosedyrer og teknologi utfordrer tradisjonelle profesjonsroller og tradisjonell organisering i helsesektoren.
Artikkelforfatterne peker på flere årsaker til det ikke lykkes å endre praksis i helsevesenet. To av de sentrale faktorene er at legenes makt og ekspertise utfordres – og at tverrfaglig samarbeid utfordrer legenes makt.
Truende
Flere typer medisinsk ekspertise er oftest involvert, og i tillegg representerer ingeniører, sykepleiere og økonomer viktig kunnskap. Det er forskjell på hvordan leger, sykepleiere og ingeniører utvikler ny kunnskap, og det fokuseres ofte mer på den kunnskapen legene besitter enn den sykepleierne har når andre avdelinger eller sykehus skal ta i bruk nye prosedyrer.
Dette kan føre til prosesser som kan gå ut over pasientene. Når nye praksiser skal utvikles, krysser de ofte profesjonsgrenser. I slike forhandlinger mellom profesjoner kan etablerte maktstrukturer hindre endring av praksis dersom det nye virker for truende, skriver forskning.no.
(ln)