Dette kommer frem i en større europeisk folkehelseundersøkelse blant personer som aldri har røykt, og resultatene ble forhåndspublisert på nett i januar av tidsskriftet Epidemiology (Gallo V et al).
Ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen er epidemiologiprofessor Eiliv Lund bildet) ved  Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Viktig lovregulering
Han konstaterer at denne EU-finansierte studien viser effekten av at ikke-røykere ble utsatt for passiv røyking i 1990-årene. Dataene ble samlet inn før innføringen av den siste røykeloven, i en tid da det var akseptabelt å røyke på kafeer, barer og hos svært mange også hjemme.

- Våre resultater bekrefter hvor viktig det var å innføre røykeloven. Den har medvirket til at røykerne nå går utendørs for å ta seg en blås, også når de er hjemme. Passiv røyking har blitt et stadig mindre problem her i landet, sier Lund, som forventer at dødeligheten som følge av passiv røyking heretter vil gå nedover i Norge.

Undersøkte ikke røykere
De nye resultatene er hentet fra den store studien «The European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition (EPIC)». Dette er opprinnelig en befolkningsundersøkelse om kosthold og kreft, som omfattet en halv million friske frivillige deltakere som ble rekruttert fra 23 sentre i ti land i perioden 1993-1998. Blant de 17 sentrene som har bidratt med data til denne studien er Universitetet i Tromsø gjennom sin «Kvinner og kreft»-studie.

I denne europeiske befolkningsstudien om passiv røyking inkluderte man 135.233 deltakere (85 prosent av dem kvinner) av i alt 251.266 personer som aldri hadde røykt, og som hadde svart på hvorvidt de som barn eller voksen hadde vært utsatt for passiv røyking hjemme eller på jobben. Deltakerne ble fulgt i nærmere ti år (median) for å se hvordan det gikk med dem.

Forskerne så disse svarene i sammenheng med kotinin i blodet - et omsetningsprodukt av nikotin og dermed en biomarkør for røyking - og hvor mange som døde av hjerte- og karsykdom i tiårsperioden. Eiliv Lund forteller at resultatene er justert for alder, kjønn, utdanning, fysisk aktivitet og kroppsmasseindeks, slik at man i størst mulig grad kan være sikker på at dødsårsaken ikke skyldtes andre årsaker enn nettopp hjerte- og karsykdom.

- Burde det ikke også ha vært justert for kolesterol?

- Det er ingen grunn til å tro at kolesterolnivået er annerledes hos aldri-røykere som har vært utsatt for passiv røyking, enn hos aldri-røykere som ikke har vært det, svarer epidemiologiprofessoren.

Flest utsatt på jobben
Det viste seg at hver tredje mann og kvinne som aldri hadde røykt selv, hadde vært utsatt for passiv røyking hjemme. På jobben var det verre, der ble 90 prosent av mennene og 84 prosent av kvinnene ufrivillig utsatt for andres tobakksrøyking.

Av hele studiepopulasjonen døde cirka fire tusen av deltakerne i løpet av tiårsperioden, derav hver fjerde på grunn av hjerte- og karsykdommer. Lund forteller at det var en klar sammenheng mellom kotininnivået, den selvrapporterte graden av passiv røking og denne type dødsårsak.

De som hadde vært utsatt for passiv røyking hjemme, hadde 38 prosent økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdom, men risikoen ble tredoblet (2,94, 95 % CI 1.11-7.78) når partneren røykte mer enn 30 sigaretter daglig. Det var imidlertid ingen vesentlig høyere totaldødelighet (3 prosent) i den samme gruppen.

INTERESSEKONFLIKT: Eiliv Lund: Ingen oppgitte interessekonflikter


Bekrefter at passiv røyking er farlig

- Resultatene bekrefter at passiv røyking er farlig for hjerte- og karhelsen hos ellers friske personer.

Det sier avdelingsdirektør Jan Erik Nordrehaug (bildet) ved Hjerteavdelingen på Haukeland Universitetssykehus og professor ved Universitetet i Bergen. Han mener dette er svært interessante resultater.

- At passiv røyking er farlig, er vel kjent innen medisinen, nå bekrefter denne studien at det også påvirker hjerte- og kardødeligheten hos ellers friske personer, sier kardiologen.

Røyken inhaleres uansett
Nordrehaug sier at resultatene harmonerer godt med det man fra før vet om aktiv røyking og risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Han mener det ikke er noen grunn til at passiv røyking ikke skulle ha en tilsvarende effekt.

- Røyken finner veien inn i luftveiene om den inhaleres gjennom aktiv eller passiv røyking, så dette er langt fra uventede resultater, konstaterer Nordrehaug med utgangspunkt i sin kliniske og vitenskaplige bakgrunn.

- Hva er deres kliniske erfaring når det gjelder passiv røyking og hjerte- og karsykdom?

- I mange år har vi sett at pasienter som kommer inn med akutt hjertesykdom, oppgir at de ikke har risikofaktorer for hjertesykdom. Vi bør kanskje oftere spørre om de er utsatt for røyking i de nære omgivelsene sine, svarer hjertespesialisten, som har invasiv kardiologi som sitt spesialfelt. 

INTERESSEKONFLIKT:Jan Erik Nordrehaug: Ingen oppgitte interessekonflikter.

Temabilag: Lunge, Dagens Medisin 03/10