Europeiske krefteksperter er de siste månedene blitt presentert for en ny behandlingsmetode med dokumentert effekt på spredning ved brystkreft - medikamentet Herceptin. Det er et såkalt monoklonalt antistoff som aktiverer det normale immunforsvaret, øker effekten av cellegift (kjemoterapeutika), og bidrar til å forlenge livet hos denne pasientgruppen.
19. november fikk norske krefteksperter første hånds orientering om det nye medikamentet. Under Onkologisk forum i Bergen redegjorde medisinskfaglig ansvarlig fra legemiddelkonsernet Roche for det nye medikamentets rolle i fremtidig behandling av brystkreft.
Godkjent i USA
Herceptin er gjennom flere studier prøvd ut på pasienter i siste fase av livet. 25. september ble medikamentet godkjent for det amerikanske markedet av Food and drug administration (FDA), parallellen til den norske Statens legemiddelkontroll. Herceptin er det første monoklonale antistoffet som er godkjent for behandling av brystkreft.
Her i Norge blir medikamentet trolig tilgjengelig på godkjenningsfritak allerede i begynnelsen av desember, slik at leger kan forskrive det på eget ansvar. Roche Norge AS tar sikte på å søke Statens legemiddelkontroll om medisinsk godkjenning i begynnelsen av neste år. Legemiddelfirmaet regner ikke med å få svar på søknaden før tidligst om ett til to år.
Leder av Norsk Bryst Cancer Gruppe (NBCG), seksjonsoverlege dr. med. Bjørn Erikstein på onkologisk avdeling ved Radiumhospitalet, og professor Erik Wist på tilsvarende avdeling ved Ullevål sykehus, karakteriserer resultatene så langt som interessante. Begge understreker at det er behov for ytterligere dokumentasjon, før det kan bli aktuelt å tilby denne behandlingen i Norge.
Ifølge Norsk kreftplan må effekten av nye behandlingsmetoder dokumenteres gjennom to randomiserte studier: Pasientene i den ene gruppen får medikamentet, i motsetning til pasientene i kontrollgruppen. Bare den ene av studiene som lå til grunn for den amerikanske godkjenningen var randomisert. Den ble utført på pasienter som fikk såkalt førstelinjebehandling, altså som første behandling ved metastaser. Ifølge Erikstein er det behov for ytterligere en slik studie med dokumentert effekt.
Fagmiljøet tar vanligvis til orde for store, internasjonale studier ved utprøving av medikamenter, blant annet fordi de gir raskere svar enn de mindre nasjonale. I løpet av neste år vil likevel NBCG og Roche Norge AS samarbeide om kliniske studier for å få prøvd ut medikamentet i kontrollerte former.
Svulsten vokser saktere
Den randomiserte studien som lå til grunn for den amerikanske godkjenningen ble foretatt blant 469 brystkreft-pasienter. Den ene gruppen fikk bare kjemoterapi, den andre Herceptin i tillegg. I denne studien ble Herceptin benyttet som 1. linjebehandling ved metastatisk sykdom.
Hos pasientene som fikk Herceptin i tillegg til kjemoterapi vokste kreftsvulstene saktere, de ble mer enn halvert i størrelse, og flere (79 prosent) var i live etter ett år enn i den andre gruppen (68 prosent). Mediantiden før sykdommen utviklet seg videre var 7,2 måneder i gruppen som fikk kombinasjonsbehandling, mot 4,5 måneder i kontrollgruppen.
Den andre kliniske studien hadde ingen kontrollgruppe. Her ble medikamentet benyttet alene blant pasienter som hadde fått tilbakefall etter den første behandlingen (2. eller 3. linjebehandling). Hos 14 prosent av disse pasientene med langtkommen kreft hadde behandlingen effekt på svulsten. Effekten varte fra seks uker til 18 måneder, med en mediantid på 9 måneder. Da studien første gang ble presentert hadde pasientene en median overlevelsestid på vel 13 måneder. Bivirkningene var langt mindre enn ved cellegift. Det ble dessuten rapportert om økt livskvalitet.
I begge studiene responderte de pasientene som hadde det høyeste nivået av HER2-proteinet i tumorcellene best på behandlingen.
Foreløpig bare palliativ effekt
I Norge er behandling med Herceptin foreløpig bare aktuell for omtrent hundre av de totalt 750-800 kvinnene som årlig får brystkreft med spredning, og som etter hvert dør av sykdommen. Ifølge Bjørn Erikstein er behandlingen mindre aktuell for de to tredelene som i dag ikke blir behandlet med kjemoterapi fordi de er eldre enn 65 år.
Denne, som all annen utprøvende behandling, gjennomføres i siste faste av livet. Foreløpig er derfor Herceptin bare aktuell som palliativ behandling. Den store nytten av dette medikamentet får man, ifølge Erikstein, først dersom det dokumenteres at medikamentet har effekt som tilleggsbehandling etter operasjon.
- Da kan man kanskje forebygge spredning, og bidra til at flere overlever. Men uansett hvilke behandlingsmetoder som blir utviklet: Ingen ting har større betydning for overlevelse ved brystkreft enn mammografiscreening. Målet er jo å oppdage svulstene så tidlig som mulig, understreker Bjørn Erikstein.
Opphav:Dagens Medisin 03/98
Kjell Arne Bakke