Det er særlig kvinnelige gynekologer som ønsker egenandel, der det ikke ligger en medisinsk årsak til grunn for keisersnitt.
Keisersnitt til 60 000 kroner?
Dette kommer frem i en foreløpig upublisert spørreundersøkelse blant 507 norske gynekologer.
Den viser at fire av ti gynekologer foreslår en egenandel som varierer mellom 1500 til 60.000 kroner.
Undersøkelsen ble lagt frem på årsmøtet til Norsk gynekologisk forening i Arendal i helgen.
Artikkelforfatterne av studien sier til Dagens Medisin at de avventer publisering av artikkelen, og at de derfor ikke ønsker å kommentere undersøkelsen.
Problematisk
Av 507 gynekologer svarte 71 prosent på undersøkelsen, som har sett på hvordan norske gynekologer forholder seg til keisersnitt når det ikke foreligger medisinsk indikasjon på inngrepet.
Den avdekket at mer enn seks av ti gynekologer synes det er problematisk med spørsmål om keisersnitt uten medisinsk indikasjon, ifølge abstraktet til undersøkelsen, som er publisert på Legeforeningens hjemmeside.
35 prosent av dem som svarte, mente at kostnadene forbundet med keisersnitt er et offentlig anliggende, mens 40 prosent altså åpner for at inngrepet finansieres ved hjelp av egenandeler.
– Uhørt
Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og overlege dr.med ved Sykehuset Innlandet Lillehammer, Jakob Nakling, var til stede da resultatene ble presentert på årsmøtet for norske gynekologer.
Han kaller resultatene av undersøkelsen forstemmende:
– Jeg syns det er uhørt at så mange gynekologer åpner for at man skal betale for en helsetjeneste som en har betalt for gjennom skatt og trygdeavgift. Dette åpner for en todeling av helsevesenet: De som er rike eller har råd, kan enkelt få keisersnitt, mens de som for eksempel har fødselsangst og har problemer med å kommunisere – de som vi faktisk er talsmenn for – de har ikke råd til dette, sier han til Dagens Medisin.
Et slikt system åpner dessuten for en forverring av helsevilkårene allerede er satt, påpeker Nakling:
– Vi som leger og gynekologer ønsker å få til en best mulig behandling for dem som kommer til oss. Vi møter de som av ulike grunner ønsker keisersnitt – og det viktige er å finne ut av hvorfor de ønsker dette, sier han.
Passer ikke inn
– For min egen del kan jeg si at ideen om egenbetaling er ny og fremmed, og jeg føler at den ikke passer inn i det helsevesenet vi nå har har. Dette er min personlige mening, sier professor og leder Bjørn Backe i Norsk gynekologisk forening til Dagens Medisin.
– Jeg ser på spørsmålene som er stilt, som en provokasjon; at spørsmålsstiller ønsker å fremkalle refleksjoner hos den som blir spurt, sier han.
Utsatt for press
Backe mener svarene som er gitt, gjenspeiler gynekologenes bekymring for at keisersnittstallene har blitt så høye:
– Tallene er mye høyere enn det det er medisinsk grunnlag for. Det som er problematisk for gynekologene, er at de føler seg utsatt for et stadig press og daglig er i forhandlingssituasjoner om keisersnitt, hvor de går på akkord med det som det er medisinsk grunnlag for å gjøre, sier han.
Stortinget har bestemt at det skal være medisinsk indikasjon for keisersnitt, noe som betyr at det er legen som bestemmer, som har ansvaret. – Det er vanskelig hvis den som har ansvaret, er uenig i at inngrepet foretas, og da har man et problem, sier Backe til Dagens Medisin.
Mannlige gynekologer: Ikke problematisk
Undersøkelsen avdekket også kjønnsforskjeller når det gjaldt gynekologenes holdninger til kvinners ønske om keisersnitt.
Mannlige gynekologer synes ikke i like stor grad som sine kvinnelige kolleger at gravides ønske om keisersnitt er problematisk – og mannlige gynekologer var mer tilbøyelige til å godta at det offentlige betaler for inngrepet.
Det foreslåtte beløp i svarene fra mannlige gynekologer var på 10.000 kroner.
Flest kvinnelige gynekologer åpner for egenandel
Kvinnelige gynekologer ønsket i større grad en egenandel: Hele 64 prosent av kvinnene, og 37 prosent av de mannlige gynekologene, ønsket dette.
De kvinnelige gynekologene foreslo også høyere egenandeler:
Mens de fleste kvinnene ønsket seg en egenandel på opp til 15.000 kroner, var tilsvarende beløp for mannlige gynekologer på 10.000 kroner.
Undersøkelsen konkluderer med at norske gynekologer ønsker en eller annen form for regulering av keisersnitt utenfor medisinsk indikasjon.
– Det er ikke slik vi driver helse
Nakling legger til at det er en bekymring for at det er høy frekvens av keisersnitt: – Her hos oss loser vi disse kvinnene inn til samtaler med jordmor, gjerne over flere ganger. Sammen kommer jordmor, fødselslege og den gravide frem til hva som er best for henne, sier han.
– Det er som forstemmende å oppdage at mine kolleger sier det er greit å betale for dette. Dette er ikke måten å komme seg rundt et helseproblem på – og det er ikke slik vi driver helse, avslutter han.
Les abstrakt til undersøkelsen NORWEGIAN OBSTETRICIAN’S OPINIONS ABOUT CESAREAN SECTION ON MATERNAL REQUEST: SHOULD WOMEN PAY THEMSELVES?.