Kreftforeningen har tildelt 15 millioner kroner til forskning på seneffekter og etablerer Kreftforeningens nasjonale senter for forskning på seneffekter.
Deles på tre miljøer
Midlene fordeles på tre ulike forskningsmiljøer – to miljøer ved Oslo universitetssykehus og et annet ved St. Olavs Hospital som nå danner Kreftforeningens nasjonale senter for forskning på seneffekter.
– Det er en glede for oss å kunne løfte et så viktig forskningsfelt. Vi etablerer senteret fordi det trengs mer forskning på seneffekter slik at vi kan få mer kunnskap om hvordan disse kan forebygges og behandles, sier Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel i forbindelse med tildelingen.
Ønsker økt samhandling
Kreftforeningens nasjonale senter for forskning på seneffekter er et ledd i en strategisk satsing for å sikre økt samhandling mellom forskningsmiljøene i Norge, og sikker fremdrift i forskningen.
– Kreftforeningen er opptatt av å stimulere til økt forskningsinnsats for å få kunnskap som setter oss bedre i stand til å følge opp pasienter som opplever seneffekter av sin behandling og til å forebygge at slike effekter oppstår, sier Ryel, ifølge en pressemelding.
Det skal forskes på seneffekter etter flere typer kreft. Det vil bli forsket på behandling og forebygging, samt hvordan man best mulig kan organisere helsetilbud, oppfølging og informasjon til pasienter som har seneffekter eller risiko for å få det.
Samler forskere fra hele landet
I et av forskningsprosjektene, ledet av Jon Håvard Loge ved Oslo universitetssykehus, samles forskere fra landets universitetstilknyttede kreftavdelinger.
–Ved å samle forskere fra hele landet vil vi gjøre funnene der pasientene er, og man får bygget opp bred medisinsk ekspertise i alle landets helseforetak, sier Loge.
I prosjektet skal man blant annet vurdere kunnskapsbehov om seneffekter hos pasienter og allmennleger, samt å utvikle et nettbasert verktøy for informasjon og hjelp til selvstyrking for pasienter behandlet for kreft.
Skal utvikle oppfølgingsmodell for risiko
I forskningsprosjektet ved St. Olavs hospital tar Jo-Åsmund Lund sikte på å utvikle en organisatorisk modell for oppfølging av pasienter med risiko for seneffekter. I samme prosjekt skal det også arbeides med metoder for behandling og forebygging av seneffekter samt å undersøke de biologiske mekanismene som ligger bak.
I det tredje prosjektet, ledet av Åse Sagen ved Oslo universitetssykehus, skal det undersøkes hvorvidt fysisk aktivitet over en periode kan redusere seneffekter og øke fysisk mobilitet og livskvalitet etter brystkreftbehandling. –Det er gjort en god del forskning på fysisk aktivitet i forbindelse med seneffekter, og det har vist seg at fysisk aktivitet kan gi bedre livskvalitet og redusere helseplager. Imidlertid mangler det gode effektstudier og studier med langtidsoppfølging, sier Sagen.
– Allmennleger og pasienter vet for lite
– I Kreftforeningen har vi fått mange innspill på at pasienter og allmennleger har for liten kunnskap om risikoen for seneffekter etter kreftbehandling, så dette er et viktig strategisk satsingsområde, sier Ryel videre.