I femårsperioden fra 2005 til 2009 ble det gitt medhold i 150 NPE-saker der det var søkt om erstatning på grunn av infeksjon etter hofte- eller kneprotesekirurgi.

Medholdsprosenten er høy ved infeksjon etter hofteprotesekirurgi: Ifølge NPE er det kun en håndfull infeksjonssaker som er avslått.

Innen hofte- og kneprotese-kirurgi er infeksjon én av de to hovedårsakene til utbetaling av pasientskadeerstatning. Infeksjon er årsak til medhold i 39 prosent av alle medholdssaker for denne typen kirurgi.

«Det svake kjønn»
Menn er klart overrepresentert i medholdssakene der infeksjon er årsak til pasientskade. Nye norske data, som er publisert i år, kan gi en forklaring på hvorfor. Disse viser blant annet at menn har 2,6 ganger høyere risiko enn kvinner for å bli reoperert på grunn av dyp infeksjon etter innsetting av total hofteprotese.

- Vi vet ikke hvorfor. En norsk studie som ble publisert i januar (SA Lie mfl, red. anm), viser også høyere dødelighet hos menn etter denne typen kirurgi, sier ortoped Håvard Dale til Dagens Medisin. Han er forsker ved Nasjonalt register for leddproteser og overlege ved Ortopedisk klinikk, Haukeland universitetssykehus.

ASA-klasse
Mens det å være mann er en klar risikofaktor for reoperasjon, er den andre store risikofaktoren økende ASA-klasse.

ASA er betegnelsen for pasientens helsetilstand. ASA-klasse 1 betegner en frisk ikke- røyker, klasse 2 er sykdomstilstand som for eksempel høyt blodtrykk, mens klasse 3 er symptomgivende sykdom som angina. ASA 4 er alvorlig syke.

Risikoen for ny operasjon - reoperasjon på grunn av infeksjon - øker med økende ASA-klasse.

Økende antall
Tall fra Nasjonalt register for hofteproteser, publisert i desember i fjor (Dale m.fl), viste en stigende forekomst av dyp infeksjon etter totalprotesekirurgi i perioden 1987-2007.

- Det kan se ut som om risikoen har blitt omtrent doblet i den siste delen av perioden, sammenlignet med tidligere år. Noe av forklaringen kan muligens være at det opereres flere eldre og flere sykere pasienter. Det kan også være at behandlingsstrategien er endret mot mer kirurgisk behandling ved infeksjoner. Selv om mange faktorer spiller inn, synes det klart at det har vært en viss økning i infeksjoner etter denne typen kirurgi, og det er en bekymringsfull utvikling, kommenterer Dale.

Omfattende innsats
Han understreker at det arbeides på flere hold med å finne årsakene til infeksjonsfare.

- Norge er i en særstilling, i positiv forstand, fordi vi har Nasjonalt register for leddproteser og Folkehelseinstituttets infeksjonsovervåking (NOIS) som overvåker komplikasjoner etter denne typen kirurgi. Siden de fleste komplikasjoner kommer etter utskrivelse, er det også viktig å ha registre som fanger opp det som skjer etter at pasienten har forlatt sykehuset, påpeker Dale.

Det jobbes med å holde infeksjonsraten på et lavt nivå - på de enkelte sykehus, i helseregionene, hos helsemyndighetene og ved Nasjonalt register for leddproteser, hvor det pågår mange studier om infeksjoner.

Beslaglegger ressurser
- Selv om det går bra med det store flertallet av pasientene, er det en stor belastning for pasienter som utvikler infeksjon. I tillegg legger det beslag på store ressurser i helsevesenet. Sånn sett kan vi aldri få jobbet godt nok med å få redusert infeksjonsrisikoen.

- Hva er det største forbedringspotensialet når det gjelder å redusere antall infeksjoner?

- Det handler om å kjenne til risikofaktorer og å være nøyaktig, omhyggelig og samvittighetsfull i forhold til prosedyrer, og det handler om god kirurgi. Verdens helseorganisasjon har også utarbeidet egen sjekkliste for trygg kirurgi som kan hjelpe oss til å følge all den kunnskapen som allerede foreligger på dette området, sier Håvard Dale.

Har registrert i 12 år

Akershus universitetssykehus (Ahus) har hatt eget register for infeksjoner ved hoftepro-tesekirurgi siden 1998.

Folkehelseinstituttet har Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS), som i løpet av en tre måneder lang periode registrerer infeksjoner etter flere typer kirurgi, blant annet hofteprotesekirurgi.

Eget kvalitetsregister
Få sykehus har eget kvalitetsregister for hofteprotesekirurgi. Ahus har siden 1998 hatt et godt register for registrering av infeksjoner.

- Vi har drevet kontinuerlig overvåking av blant annet infeksjoner i 12 år. Kontinuerlig registrering er viktig. Bare slik kan vi oppdage endringer ved det vi gjør, uttaler seksjonsoverlege Inge Skråmm ved Ortopedisk avdeling på Ahus.

Lavere forekomst
- Har dere lavere infeksjonsrate enn andre sykehus?

- Hvis vi sammenligner med tall fra NOIS, ligger vi nok på linje med, eller noe lavere, enn sykehus flest når det gjelder forekomsten av infeksjon, men det er vanskelig å sammenligne direkte uten.

Et sammensatt bilde
- Hvor er det mest å hente med tanke på å redusere andelen som får infeksjon?

- Det eneste som er helt sikkert, er at det ikke er én enkeltfaktor, bildet er veldig sammensatt. Generelt er det viktig å følge alle prosedyrer. Svært få rammes av infeksjon, men det er en tragedie for den enkelte pasient, svarer Inge Skråmm.

Hofteprotesekirurgi og infeksjon

- I Norge får 2,5 prosent sårinfeksjon etter total hofteprotesekirurgi.
- I gjennomsnitt blir infeksjonen diagnostisert 14-15 dager etter operasjon.
- Cirka én prosent må reopereres for infeksjonen.
- Menn er mer utsatt enn kvinner for reoperasjon på grunn av dyp infeksjon.
- Høyere alder og annen sykdom øker risikoen for infeksjon.
- De fleste som søker pasientskadeerstatning for infeksjon etter hofteprotesekirurgi, får medhold.
- Fra 2005-2009 fikk 384 pasienter omkring 130 millioner kroner i erstatning fra NPE for skader tilknyttet hofte- og kneprotesekirurgi.
- Infeksjon var årsaken til medhold i 39 prosent av NPE-sakene, hvor svikt i behandlingen var den vanligste medholdsårsaken.

Kilde: Overlege Håvard Dale og Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
 

Dagens Medisin 09/10