Danske forskere har undersøkt kjønnsforskjeller i sosiale nettverk blant universitetsstudenter med fokus på sosiale relasjoner som en strategi for å håndtere personlige problemer.
I alt 1126 psykologi-, humanoria- og medisinstudenter fra årgangen 2006 og 2007 deltok i undersøkelsen.
Svarprosenten var imidlertid noe lav: seks av ti av de kvinnelige, og drøyt halvparten av de mannlige medisinstudentene svarte.
Mindre stereotypisk?
Resultatene viser blant annet at kjønnsforskjeller i de sosiale relasjonene er mest utbredt blant medisinstudentene. Førsteforfatter stud.psych. Nanna Hasle Bak ved Københavns Universitet peker på mange mulige årsaker til at medisinstudenter i større grad enn andre følger typiske kjønnsrollemønstre.
- En finner flere medisinstudenter i gruppen med yngre studenter som er sammenlignet med andre studieretninger. Det kan tenkes at det kjønnsstereotype handlemønsteret minsker med alderen som følge av økt modenhet - og den lave gjennomsnittsalderen på medisinstudiet her i Danmark kan således forklare at kjønnsforskjellene i sosiale relasjoner ser ut til å være særlig utbredt blant medisinstudentene, sier Hasle Bak.
- Kanskje ville kjønnsforskjellene med tiden bli mindre utpregede i takt med økt modenhet hos de medisinstuderende, legger hun til.
Høyere sosiale lag
Et annet eksempel på at medisinstudiet tiltrekker seg bestemte typer av studenter, ses i en undersøkelse som baserer seg på lignende data: - Undersøkelsen viser at flere medisinstudenter kommer fra de høyere sosiale lag og har foreldre med høyere utdanning enn andre studenter.
- Det kan tenkes at flere av medisinstudentene er vokst opp med en arbeidende far og en hjemmeværende eller deltidsarbeidende mor. Dette kan ha være med på å forsterke kjønnssosialiseringsprosessen, og dermed forklare hvorfor kjønnsforskjellene i sosiale relasjoner er mer utbredt blant medisinstudenter, sier hun.
Mulig å følge begge rollene
At medisinstudiet dessuten er et anerkjent naturvitenskapelig fag som generelt appellerer til unge menn, og legegjerningen samtidig en omsorgsgjerning som typisk appellerer til kvinner, kan være en annen forklaring:
- Med denne kombinasjonen av vitenskap og omsorg appellerer medisinstudiet både til menn og kvinner, og kanskje i særlig høy grad til de menn og kvinner som i forkant besitter kjønnsstereotypiske oppfatninger - fordi det nettopp på medisinstudiet er mulig å forfølge både de tradisjonelle mannlige og kvinnelige kjønnsrollene, sier Hasle Bak.
Påvirker valg av spesialisering
At de som studerer medisin, har kjønnsstereotypiske oppfatninger med seg i bagasjen, ses også i deres valg av spesialisering, viser hun til: - Tidligere undersøkelser viser at kvinnelige medisinstudenter søker seg til relasjonsorienterte spesialiteter mens mannlige medisinstudenter i stor grad søker seg mot mer autonomiorienterte spesialiteter, sier hun.
En norsk studie som er publisert i Tidsskrift for den norske Legeforening i 2008 (Aasland m.fl.), antyder at menn som særlig var opptatt av karriere, selvstendighet i arbeidet og mulighet for forskning i økende grad, orienterer seg mot kirurgi. Kvinner som er opptatt av å legge forholdene godt til rette for et stabilt familieliv, allsidighet og variasjon, orienterte seg mot psykiatrien.
Helsevesenet er hierarkisk bygget opp, og dette påvirker både medisinstudiet, legegjerningen og arbeidsmiljøet - og det kan være en annen mulig forklaring på at kjønnsforskjeller i sosiale relasjoner er mer utbredt blant medisinstudentene, peker hun på.
Få endringer
- Disse hierarkiske strukturene, samt studiemiljøet og arbeidsmiljøet i sykehusverdenen, kan tenkes i større grad å inneholde kjønnsstereotypiske verdier og oppfatninger. Dette fordi den hierarkiske strukturen i organiseringen av leger, sykepleiere og pleiepersonale ikke har endret seg markant de siste årene. Derfor er det sannsynlig at noen gamle kjønnsstereotypiske tradisjoner blir videreført i dag, sier Nanna Hasle Bak.
- Dette er i alle fall en hypotese som kan undersøkes i videre studier, foreslår hun.
Dagens Medisin 11/10