I studien så forskergruppen fra Folkehelseinstituttet (FHI), Universitetet i Oslo og Vegdirektoratet på luftforurensing på 1990-tallet, og fulgte opp for dødsfall generelt og dødsfall av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). De fant at det var flere dødsfall, og flere tilfeller av KOLS i de områdene av byen som hadde høyest luftforurensing.
- Vi fant en sammenheng mellom luftforurensing og død samt en høyere risiko for KOLS, sier seniorforsker Øyvind Næss ved FHI.
Ikke kontrollert
Artikkelen, som ble publisert i American Journal of Epidemiology i november i fjor, bygde på informasjon om 140.000 innbyggere i Oslo. Her ble Dødsårsaksregisteret og opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå koblet med beregnete nivåer for luftforurensing i perioden 1992-1995.
Det er for tidlig å si noe om absolutt risiko ettersom studien bygger på registerdata.
- Fordelen med denne studien er at den har sett på et stort antall innbyggere, men ulempen er at det blant annet ikke er kontrollert for røyking og sosiale forskjeller på bostedene. Derfor kan vi ikke si noe antallet ennå, forklarer artikkelforfatter Næss.
- Dette er et viktig bidrag i kunnskapen om luftforurensing og helse, sier direktør Per E. Schwarze i avdeling for luftforurensing og støy.
- Det er en bekreftelse på at det er en klar sammenheng mellom luftforurensing og helse. Det er verdt å merke seg at bortsett fra noen bydeler i Oslo, Bergen og Trondheim, er det forholdsvis lave nivåer av luftforurensing i dette landet. Likevel er det altså en klar sammenheng mellom luftforurensing og helseplager, og samlet sett tyder forskningen på at sammenhengene gjelder over hele landet, sier han.
Over 270.000 i helsefare
Norsk institutt for luftforskning (NILU) har beregnet at mange i Oslo, Trondheim og Bergen bor i områder med helsefarlig luftforurensing. Instituttet har beregnet at om lag halvparten av Oslos innbyggere bor i områder med mer svevestøv enn det som er nasjonalt mål for 2010.
I Trondheim og Bergen er henholdsvis 8000 og 3000 personer utsatt for svært høye verdier.
Mangler kunnskap
Derfor anser direktøren i Folkehelseinstituttet det som viktig å få mer forskning på hvordan, og hvorfor, folk reagerer på luftforurensing.
- Vi mangler forskning og kunnskap på hva det er som gjør folk sårbare. Det viser seg at toleransen for luftforurensing varierer fra person til person, uten at vi helt vet hvordan. Hadde vi visst dette, kunne vi si: Nå kommer det noen dager med dårlig luft i det området hvor dere bor, nå bør folk med bestemte sykdomsforhold holde seg inne eller dra et annet sted en periode for å begrense eksponeringen, forklarer Schwarze.
- Er man på det stadiet at det er aktuelt å råde lungepasienter å flytte på landet, eller til en renere kant av byen?
- Nei, det er vanskelig å gå ut slik når hver enkelt tåler forskjellige verdier. Men vi antar at de som har slike plager, har et eget ønske om å minimere dem, og at de tar beslutningen selv.
Akutte svingninger fører til innleggelser
Plutselige økninger i luftforurensing fører til flere innleggelser. Folkehelseinstituttet vil gå inn for bedre målinger og en revidering av tillatte grensenivå.
- Undersøkelser i Drammen viser at en akutt økning i luftforurensing førte til en akutt økning i antall innleggelser. Det sier oss at den kortsiktige, akutte forurensingen også har betydning for helsenivået, ikke bare den langsiktige eksponeringen over tid - slik man kanskje har trodd tidligere, forklarer direktør Per E. Schwarze i Folkehelseinstituttets avdeling for luftforurensing og støy.
Han legger til at dette er i tråd med tidligere funn verden over.
I 2006 ble toleransemarginen overskredet store deler av året i tre av landets regioner, og av regionene var det bare Vestlandet og Nord-Norge som holder seg under 80 prosent av myndighetenes fastsatte nivå for luftforurensing.
Skjerpete grenseverdier
Nå jobber Folkehelseinstituttets avdeling for luftforurensing og støy sammen med Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet for å skjerpe kravene til hva samfunnet skal akseptere av utslipp. Her er det ingen tvil om at det er en negativ helsemessig konsekvens av luftforurensing, men det trengs mer kunnskap om hvilke stoffer som utløser effektene - og hvilke egenskaper som gjør folk mottagelige.
- Hvor er det fornuftig å sette grenseverdiene for de ulike typer luftforurensing? Her er det mye som er ukjent, særlig med tanke på de minste partiklene, og hvor dagens måleutstyr og målemetoder ikke er gode nok, sier Schwarze. Han mener at myndighetene nå må revidere de målene for nasjonale grenseverdier som er satt.
Møysommelig arbeid
Med så mye upløyd mark foran seg har Schwarze vanskelig for å håpe på at kunnskapen raskt fører til et bedre helsetilbud.
- Dette er et møysommelig arbeid som man må se over tid, sier han.
Svevestøv og helse
Konsentrasjonen av svevestøv er høyest om vinteren, da kald, stillestående luft hindrer luftsirkulasjonen.
- Piggdekkslitasje og pulverisert strøsand som følge av veitrafikk er den viktigste kilden til svevestøv med store partikler i de store byene.
- De finere partiklene kommer fra forbrenning i forbrennings-motorer og -ovner.
Temabilag: Lunge, Dagens Medisin 03/07
Saker fra lungebilaget (DM 03/2007):
- Hver femte akuttinnleggelse gjelder KOLS
- Utpust avslører astma og KOLS
- Luftforurensing øker KOLS-risikoen
- Flere lungekreftpasienter opereres
- Plukker ut pasienter med bronkoskop
- Kan unngå innleggelse for astmabarn
- Foreldre underrapporterer innerøyking
- Astmapasienter har for dårlig kontroll
- Vet ikke nok om Glittreklinikken
- Gir lungetips over KOLS-linjen
- Setter søkelys på tunnelene
- Angst følger KOLS