Livsfarlig overvekt hos én av ti unge

- Sammenhengen mellom overvekt og økt dødsrisiko i voksen alder er tydelig, og den kommer tidlig. Dem som var overvektige i ungdomsårene, faller allerede i 20-30-årsalderen hyppigere fra enn normalvektige, konstaterer forsker Anders Engeland ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Engeland har ledet den hittil største undersøkelsen i sitt slag og sett på tall fra høyde-vektmålinger av mer enn 227.000 norske jenter og gutter, hentet fra tuberkuloseundersøkelser på 1960- og 70-tallet. Ungdommene var i alderen 14-19 år, og ble fulgt i 31 år. Tallene, som publiseres i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Epidemiology, taler sitt tydelige språk: - Ved overvekt, tilsvarende en kroppsmasseindeks (KMI) på mellom 25 og 30, øker dødeligheten senere i livet med rundt 25 prosent. - Ved fedme, der KMI er høyere enn 30, har dødeligheten hos kvinner og menn økt med henholdsvis 114 og 125 prosent. - Nærmer oss USA
- Bekymringsfullt, når vi vet at snittvekten hos ungdom er i ferd med å gå markert opp. Dette sier Sigrid Bjørnelv i Regionalt fagteam for spiseforstyrrelser, Helse Midt-Norge. Hun sitter på ferske tall som viser at hele 11 prosent av alle tenåringer fra 13- til 18 år er overvektige, dersom en definerer dette som KMI på høyere enn 25. Tallene viser også at antallet unge som sliter med vekten, øker kraftig gjennom ungdomsårene. Seks prosent av trettenåringene er overvektige, i attenårsalderen er andelen på hele tyve prosent. Selv om tallene er hentet fra Nord-Trøndelag, er det ifølge Bjørnelv ingenting som tyder på at problemet er mindre i andre deler av landet. - Forskjellen mellom Norge og USA blir stadig mindre. Tvangs- og trøstespising øker Bjørnelv går gjerne i rette med mytene. - Mange tror at bulimi og anoreksi er de vanligste spiseforstyrrelsene hos unge. Dette er feil. Tvangs- og trøstespising er et betydelig større problem, og blir stadig vanligere. Fire-ni prosent har slike problemer. Forekomsten av bulimi og anoreksi er derimot stabilt på henholdsvis 2-3 og 0,5-1 prosent. Bjørnelv arbeider som psykiater ved Sykehuset Levanger, og publiserer snart et materiale som viser sammenhenger mellom spiseproblemer og psykiske plager: - Det fins en sterk sammenheng mellom tvangs- og trøstespising, og lettere depresjon. Det ser også ut til at overvekt kan forverre depressive plager, sier hun. «En skam»
- Jeg er ikke overrasket over de nye, norske tallene. Helsevesenet bør skamme seg over tilbudet de gir barn og ungdom med vektproblemer. Ikke minst gjelder det legene, som bør ta selvkritikk for å ha vært fraværende. Overvekt hos barn og unge er i dag én av de største truslene mot folkehelsen, og er i ferd med å bli en enorm belastning for helsevesenet, sier indremedisiner og privatpraktiserende lege Fedon Lindberg, godt kjent for sitt engasjement rundt norsk kosthold. Lindberg behandler selv mange barn og unge på sin klinikk i Oslo og ser vektrelaterte sykdommer, som diabetes type 2, allerede ved 12-årsalderen. Legens hjelp
Lindberg maner norske leger til langt større innsats enn i dag: - Norske leger trenger mer kunnskap og sterkere søkelys mot vektproblemer. Det er ikke Grete Roede, men helsevesenet som har ansvaret, når en pasient sitter med en KMI over 30 eller over 27 - samtidig som vedkommende har tilleggsproblemer. I slike tilfeller bør legen ta nødvendige blodprøver og gi seg god tid til forklaring og råd. Men legens hjelp er ikke nok. I alle kommuner bør det finnes basisgrupper for overvektige unge, bestående av kostveileder, psykolog eller adferdsterapeut, og helse-/treningsveileder, slik at pasientene sikres tilstrekkelig oppfølging, sier han. - Forby sukret drikke
Ifølge Lindberg tyder mer og mer på at hormonforstyrrelser er en årsak, ikke en følge, av overvekt. - Høyt insulin ser ut til å være én av flere faktorer som forutgår overvekt. Det høye insulinet henger sammen med et høyglykemisk kosthold der karbohydrater, som raskt går i blodet, dominerer. Et slikt dårlig kosthold preges også av uheldige fettyper, lite fiber, grønnsaker, bær og nøtter og altfor lite fet fisk. Foreldre bør forby sukrete drikker til sine barn og begrense inntaket av sukker, raffinert mel og potetgull så mye som mulig. I skolen bør det satses sterkere på fysisk aktivitet. Men, poengterer Fedon Lindberg: - Det er en myte at det er de late barna som blir tykke. ØYSTEIN EIRING er lege ved Ullevål universitetssykehus og skriver for Dagens Medisin. Opphav:
Dagens Medisin 06/03

Øystein Eiring