Den generelle nedgangen i dødelighet i Norge de siste tiårene kommer først og fremst grupper med høyere utdanning til gode.
Hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kroniske luftveissykdommer er de fremste årsakene til at lavere utdanningsgrupper kommer dårligere ut, melder Folkehelseinstituttet.
Omfattende studie
I studien, som nylig er publisert i British Medical Journal, er dødeligheten til den norske befolkningen i aldersgruppen 45–64 år fulgt i fire tiårsperioder – fra 1960 til 2000.
Studien omfatter mer enn 350.000 dødsfall og er en av de mest omfattende i sitt slag.
Verst for menn
Mens dødeligheten hos menn med høyere utdanning falt med 45 prosent fra 1960-tallet til 1990-tallet, falt dødeligheten kun med tolv prosent for menn med lavere utdanning.
Hos kvinner med høyere utdanning falt dødeligheten med 38 prosent fra 1960 – 2000, mens fallet kun var på 15 prosent hos kvinner med lavere utdanning.
Økt avstand
Både den materielle levestandarden og utdanningsnivået har økt betydelig i Norge over de siste tiårene. En langt større andelen av befolkningen har i dag høyere utdanning enn i 1960.
Selv om gruppen med lavere utdanning har blitt mindre i antall, øker avstanden til gruppen med høyere utdanning når det gjelder dødelighet.
Ulikheter tross velferd
Dette har skjedd parallelt med utbygging av den norske velferdsstaten, som hviler tungt på prinsippet om lik tilgang til helse- og velferdstjenester uavhengig av økonomisk- eller sosial status.
Denne studien viser at den norske velferdsstaten ikke forhindrer ulikheter i helse, skriver Folkehelseinstituttet.
(ln)