Leger som leker med dukker

TRONDHEIM: Fødselen er i gang. Anne har presset lenge uten at barnet kommer ut. Det sitter fast og tiden er knapp. Fosterlyden er ennå normal, men fødselen har vart for lenge. Jordmødrene Liv Mellan Nordtug og Målfrid Møkkelgård konfererer og ringer etter fødselslegen. Mens de venter, snakker de beroligende med Anne og mannen, Kjell, som begge er redde. Situasjonen er realistisk, men denne gangen er det bare trening. Både Anne og barnet er dukker, selv om Anne både puster, har puls og blodtrykk. Stemme har hun også. Mindre praktisk erfaring
Det hele er satt i scene på Medisinsk Simulatorsenter ved St. Olavs Hospital i Trondheim. - Trening på akutte situasjoner er helt nødvendig, sier fødselslege Kjell Åsmund Salvesen. Og han fortsetter: - Det er slutt på den tiden da vi kunne trene på pasientene. Dermed må vi finne andre måter å trene på, som for eksempel simulatortrening. Fordi vi blir stadig flere leger om det samme antallet pasienter, blir sannsynligheten for å oppleve akuttsituasjoner mindre enn før. I tillegg får assistentlegene mindre praktisk erfaring nå. Tidligere gikk legene lange vakter og arbeidet fullt på dagtid før og etter vakt. Dette er nå ulovlig i henhold til arbeids- og hvilebestemmelser som kommer gjennom EØS-avtalen. Legene arbeider mindre enn før i pasientsikkerhetens navn, fordi man kan tenke seg at en trøtt lege er en uoppmerksom lege, som igjen er en dårlig lege, sier Salvesen. Ferdighetslaboratorium
Ideen til simulatortrening fikk seksjonsoverlege Salvesen etter å ha vært i Danmark på kurs i akuttmedisinske situasjoner forbundet med fødsler. - Jeg kom glødende hjem og sendte et par kolleger nedover på kurs for å se om dette var så bra som jeg trodde. De kom også engasjert tilbake. Nå har vi fått 1,2 millioner kroner fra E.C. Dahls stiftelse til å bygge opp et ferdighetslaboratorium i akutt fødselshjelp, forteller Salvesen, som også er leder for Norsk gynekologisk forening. Styres fra kontrollrommet
På fødestuen har overlege Irina Eide ankommet. Hun undersøker Anna og forhører seg om barnets tilstand. Kun issen er synlig. Anne stønner og sier de må skynde seg. Fødselslegen sier at her må vi bruke vakuum og gir sine instrukser. Jordmor Målfrid ringer på barnelegen.. Vegg i vegg med treningsrommet ligger kontrollrommet. Her styres kamera, mikrofoner og dukkepasientens funksjoner. Store enveisspeil gir innsyn slik at de som styrer, kan foreta endringer. Denne gangen er det intensivsykepleier Stine Gundrosen, som også er undervisningsleder for simulatorsenteret, som styrer dukken. - Her kan vi regulere både pust, puls og legge inn forskjellige situasjoner som plutselig blodtrykksfall, for å stresse personalet. Evaluering
Kollega Torill Tanemsmo fungerer som tekniker og filmer hele sekvensen. - Etterpå går vi gjennom hver enkelt scene i videoen slik at alle får se hvordan de jobbet, og kommentere dette. Bak speilet ser vi at legen jobber hardt med å få ut babyen. Skuldrene sitter fast og nødvendige håndgrep må utføres for å forløse barnet. Så er babyen ute. For å styre fødselen, må det sitte en person ved siden av dukken og holde igjen babydukken med hånda under teppet. Denne gangen fylte Kjell Salvesen rollen som «vordende barnefar» og styrer av babydukken. Realistisk og lærerikt
- Det er veldig lærerikt å gjøre dette, selv om det er en dukke, sier jordmor Målfrid Møkkelgård. Men det har en tendens å bli mer kaotisk på fødestuen enn det blir her, faktisk. - Konseptet med å trene på en dukke, er viktig. Vi trener jo på situasjoner som er sjeldne og vanskelige. Det kan hende de oppstår en gang i året, likevel skal vi takle dette like godt som rutinefødsler. Da er det godt å ha drillet samarbeidet på simulatorsenteret, føyer Liv Nordtug til. Lærer av å se seg selv
- Dette er absolutt noe vi må fortsette med. Vi øver jo på hver vår oppgave, den skal gå av seg selv i akuttsituasjoner, sier Nordtug. Berit Nilsberg er til daglig lege på Hitra utenfor Trondheim. Hun stepper inn som barnelege under denne simuleringen, dagen før hadde hun deltatt på hjerte- og lungeredningssimulering. - Dette er kjemperealistisk og lære-rikt. Spesielt bra er det å se seg selv på video etterpå. Det er da man lærer av sine feil, sier hun. Opphav:
Kvinnehelsebilag, Dagens Medisin 08/05

Anne-Lise Aakervik