Siden begynnelsen av 1990-tallet har Avdeling for legemidler i Trondheim analysert blodprøver fra hele landet, ikke minst fra leger som langtidsbehandler pasienter med psykofarmaka. Psykofarmaka-analyser var avdelingens første satsningsområde. Avdelingen, som er en fylkeskommunal etat knyttet til Regionsykehuset, utvider i år tilbudet og tilbyr også analyser av en rekke legemidler som brukes ved somatiske lidelser.
Størst i landet
I følge avdelingsoverlege og klinisk farmakolog Trond Aamo er legemiddelanalyser et godt hjelpemiddel under behandlingen. Legen kan bruke anbefalte gjennomsnittsverdier, men enda bedre er det å finne den enkelte pasientens optimale serumverdi.
- Ta en blodprøve når pasienten har god effekt av medikamentet, og bruk analyseresultatet som et utgangspunkt for den videre doseringen, anbefaler Trond Aamo.
Han opplyser at avdelingen etter utvidelsen har det største analyserepertoaret og den største kapasiteten på legemiddelanalyser i landet.
- Vi har nå kapasitet til å ta i mot slike blodprøver fra alle fylker, inviterer avdelingsoverlegen.
Avdeling for legemidler i Trondheim har systematisk satset på såkalte massespektrometriske analyser som gir sikrere og raskere svar. Aamo understreker at alle prøvesvar vurderes av kliniske farmakologer.
- Det er ennå mange allmennleger som ikke rekvirerer legemiddelanalyser, men det håper vi skal endre seg med det nye tilbudet, sier Aamo.
Tillegg til klinisk vurdering
Trond Aamo mener at et prøvesvar med farmakologisk vurdering kan være en god støtte for legen under behandlingen, det gjelder ikke bare i psykiatrien. Legemiddelanalyser er særlig viktige ved sammensatte lidelser, ved behandling som kombinerer flere legemidler og ved kroniske lidelser der pasienten er avhengig av livslang medikamentell behandling. Aamo fremhever spesielt interaksjonsproblematikken som et argument for å analysere medikamentnivået i blodet.
Det utvidede tilbudet omfatter serumanalyser av for eksempel hjerte-karmedikamenter som statiner, betablokkere, kalsiumantagonister og nitrater, antiepileptika og smertestillende medikamenter. Ved kreftbehandling kan det for eksempel være nyttig å måle serumkonsentrasjonen når pasienten har god smertestillende effekt.
- Legemiddelanalyser kan bekrefte om pasienten får adekvat dosering, eller om det er nødvendig å justere dosen, fremholder avdelingsoverlegen, som hevder at mange leger ikke kjenner denne analysemuligheten.
Arvelig variasjon
Å ta for gitt at alle pasienter med samme kroppsvekt har lik effekt av samme dose, er i beste fall en feilslutning, som ifølge Aamo kan føre til at pasienten får for liten, for stor eller til og med ingen effekt av et medikament.
- Hos non-respondere er det avgjørende å få målt serumkonsentrasjonen for å finne en dosering som gir effekt. For eksempel kan arvelig variasjon i nedbrytningen av legemidler resultere i for høyt eller for lavt serumnivå ved standard dosering. I en del tilfeller kan dette påvises ved genetiske tester, sier Aamo.
Finner non-respondere
En annen sak er om pasienten virkelig tar medikamentet slik legen har foreskrevet. Legemiddelanalyser er et godt hjelpemiddel for å avdekke såkalte complianceproblemer. Når legen ikke får forventet effekt av medikamentet, er det ifølge Aamo viktig å ta en blodprøve av pasienten.
- Det er vanskelig å vurdere non-respondere bare ut fra klinisk skjønn. Legene bør sjekke om det er legemidler i kroppen før de slår fast om det er legemiddelet som ikke virker, eller om det er pasienten som ikke tar medisinene, understreker Trond Aamo.
Opphav:Dagens Medisin05/99
Kjell Arne Bakke