Nå er det dokumentert, det som legene selv og andre iakttakere i helsevesenet lenge har visst: Legene bruker det meste av arbeidstiden sin sammen med pasientene og på pasientrelaterte oppgaver. To ukers kartlegging av overlegenes (spesialistenes) og avdelingsoverlegenes tidsbruk ved Namdal og Innherred sykehus i Nord-Trøndelag viser at de samlet bruker seksti prosent av arbeidstiden på slike oppgaver. Bare åtte prosent av arbeidstiden går med til administrativt arbeid. Overlegene bruker naturlig nok mindre tid på administrative oppgaver enn avdelingsoverlegene. Men heller ikke avdelingsoverlegene, som har det nærmeste personalansvaret for legene og som spiller en sentral rolle i sykehusets lederskap, bruker mye tid på administrasjon og ledelse. Avdelingsoverlegene på Namdal sykehus bruker gjennomsnittlig ti prosent av arbeidstiden på dette, avdelingsoverlegene på Innherred sykehus 18 prosent. Stemmer med virkeligheten
Dagens Medisin tok turen til Namdal sykehus for å få representanter for overlegene, avdelingsoverlegene og sykehusledelsen til å vurdere resultatene fra tidskartleggingen. Det er bred enighet om at resultatene samsvarer godt med hva overlegene og avdelingsoverlegene bruker arbeidstiden til. Legerådsformann og overlege Jon A. Vea på ortopedisk avdeling mener det er en myte at overlegene bruker mye tid på administrativt papirarbeid og lite tid til pasienter og pasientrelatert arbeid. - Vi har rasjonalisert mye administrativt arbeid ved å delegere det til kontorpersonalet. På dette sykehuset opererer hver enkelt av oss i gjennomsnitt tyve timer i uka. Dette står i sterk kontrast til medieoppslag om at kirurger opererer bare en tiendepart av denne tiden. Ved siden av arbeidet på operasjonsstuen bruker jeg det meste av arbeidstiden på poliklinikken og på sengeposten, konstaterer overlege Vea. Hvordan hver enkelt avdelingsoverlege bruker arbeidstiden, er blant annet avhengig av størrelsen på den avdelingen han eller hun leder. Namdal sykehus har noen avdelingsoverleger som stort sett bare leder seg selv og sin spesialitet, andre avdelingsoverleger har det medisinsk-faglige ansvaret for store avdelinger. Avdelingsoverlegene ved Namdal sykehus bruker i gjennomsnitt mindre tid på administrasjon og ledelse enn kollegene ved Innherred sykehus i Levanger som er et større sykehus. Bør ta ledelse alvorlig
Både sjeflege og direktør mener at ikke minst avdelingsoverlegene bruker for lite tid på ledelse. Direktør Reidar Tessem sier rett ut at han forventer at avdelingsoverlegene ved Namdal sykehus bruker mer tid på ledelse enn det de faktisk gjør. - Jeg er glad for at overlegene bruker mye tid på pasientene, men avdelingsoverlegene må bruke mer av sin tid på å ivareta sitt ledelses- og personalansvar. Skal legene erobre fremtiden, er ledelse et nøkkelbegrep, sier direktøren, som mener at alle type ledere må ha totalt resultatansvar. Sjeflege Øyvind Stenvik er sjeflege på halv tid. Resten av arbeidstiden bruker han som overlege på nevrologisk avdeling. Han synes resultatene av kartleggingen bekrefter at legene først og fremst er fagpersoner og mener at legene bør engasjere seg utover rene kliniske spørsmål, ta tak i utfordringene rundt seg og prøve å påvirke i helsepolitiske spørsmål. De bør dessuten delegere mer av den standardiserte pasientinformasjonen til sykepleierne. Han innser at det er en haltende rollefordeling i toppledelsen. - Mens sjefsykepleier er toppleder på heltid, bruker jeg bare halve tiden i denne stillingen, innrømmer han. - De setter ikke av nok tid til personalarbeid, og de bør engasjere seg mer i samarbeidet med primærhelsetjenesten. De svekker sin status i sykehusorganisasjonen når de ikke tar ledelse mer på alvor. Avdelingsoverlegene er for passive. - Hvorfor styrer de unna administrasjon og ledelse? - Alt som er ulystbetont, er det lett å skygge unna. Leger er først og fremst fagfolk, og har ikke tradisjon i ledelse. - Hvorfor er det skapt et inntrykk av at leger bruker så mye tid på papirarbeid og lignende oppgaver at de trenger mer kontorpersonell for å avlaste seg, slik Steine-utvalget tok til orde for? - Oppgaver som ikke er lystbetont får større oppmerksomhet enn de fortjener. Det tror jeg er årsaken til at det er skapt et inntrykk av at legene bruker så mye tid på slikt arbeid, sier han.
Delegerer det meste Kjell Griegel er avdelingsoverlege på ortopedisk avdeling ved Namdal sykehus. Han mener han bruker noe mer tid på administrasjon og ledelse enn gjennomsnittet for avdelingsoverlegene ved sykehuset. - Jeg leder morgenmøtene og setter ellers av en dag i uka til møter og administrative oppgaver, sier han. Slik er hans uke: Mandag og fredag opererer han hele dagen. Onsdag, som regel også torsdag, har han poliklinikk. Tirsdag er han tilgjengelig for å delta i møter. Innimellom disse møtene prøver han å sette av tid til administrasjons- og lederoppgaver. Den tirsdagen vi traff han, deltok han først på kirurgenes morgenmøte, deretter i sykehusrådet og legerådet. På ettermiddagen deltok han på et undervisningsmøte for legene. Griegel hadde ambisjoner om å få unna noen administrative oppgaver etter morgenmøtet, men rakk det ikke. Han tar derfor ofte i bruk fritida til slike oppgaver. - Noen mener jeg burde brukt mer tid på administrasjon og ledelse. Jeg kunne nok gjort en bedre lederjobb med mer hjelpepersonell rundt meg, sier han, og understreker at han i utstrakt grad delegerer administrativt arbeid til andre. Han har en driftssykepleier som administrerer ventelistene. Sammen med kontorpersonalet ivaretar hun de fleste administrative oppgavene i avdelingen. - Jeg vil ikke bruke hele min tid på administrasjon. Dette kan føre til at jeg fjerner meg for mye fra legerollen. Jeg tror ikke mange leger ønsker det. Av natur er vi opptatt av å behandle pasienter, sier han. Griegel har personalansvar for 15 leger, 11 kontorister og fire sykepleiere. - Hvor mye tid bruker du på å ivareta personalansvaret? - Mener du møter med alle eller individuelle samtaler? - Individuelle samtaler, som for eksempel medarbeidersamtaler og annen oppfølging av den enkelte medarbeider. - Dette er ikke særlig planlagt, og blir derfor litt tilfeldig. Jeg arbeider så mye i klinikken at er jeg tilgjengelig for dem som ønsker en prat, men formelle møter er det lite av. En gang i uka samler jeg imidlertid alle legene til et times møte. Sykepleierne og kontoristene har jeg møte med en gang i uka, sier Kjell Griegel.
- Avdelingsoverlegene må bestemme seg - Det stilles i dag så store krav til ledelse i sykehus at avdelingsoverlegene må bestemme seg om de vil være ledere eller fagpersoner. I tilfelle det siste bør de overlate ansvaret til andre yrkesgrupper. Alle ledere med stort budsjett-, personal- og resultatansvar må sette av nok tid til ledelse dersom man skal oppnå effektiv og kvalitativ drift. Det mener forbundsleder Bente Slaatten i Norsk Sykepleierforbund. Hun minner om at mange avdelingsoverleger leder virksomheter på størrelse med en gjennomsnittlig norsk bedrift. Sykepleieledere med lederansvar på avdelingsnivå bruker hele sin arbeidstid på administrasjon og ledelse. - Stemmer det at avdelingsoverlegene setter av så lite tid til administrasjon og ledelse som dokumentert i denne kartleggingen? - Det er i tråd med våre erfaringer at de bruker for lite tid på disse oppgavene. Resultatene overrasker meg ikke, sier hun.
- Bør ha en fot i klinikken - Vårt prinsipielle standpunkt er at avdelingsoverleger skal bruke tilstrekkelig tid på ledelse, men de bør ha en fot i klinikken. Det er viktig å opprettholde kontakten med pasientene og faget for ikke å miste autoritet innen legegruppen. Fremragende ledere rundt om i verden er også fremragende klinikere. Det er ikke noe motsetning i dette, mener Hans Petter Aarseth, president i Den norske Lægeforening. Aarseth understreker imidlertid at avdelingsoverlegenes kliniske arbeid ikke må fortrenge ledelse. Hvor mye tid den enkelte bør bruke på ledelse avhenger av avdelingstype og størrelse. Han mener at mye administrativt arbeid på kontor- og økonomisiden kan delegeres til støttepersonell. Det er imidlertid et problem at slike støttefunksjoner fortsatt er mangelfullt utbygget mange steder. - Det er uhensiktsmessig at enkelte avdelingsoverleger må skrive alle brevene sine og ta regnskapsoppfølgingen selv. Avdelingsoverlegene skal ha ansvaret, men de må ikke nødvendigvis gjøre alt det praktiske arbeidet selv, mener han. - Bruker avdelingsoverleger ved norske sykehus så lite tid til administrasjon og ledelse som ved de to sykehusene i Nord-Trøndelag? - Avdelingsoverleger på store sykehus bruker mer tid på administrasjon og ledelse enn på små sykehus, konstaterer presidenten. Opphav:
Dagens Medisin06/99

Kjell Arne Bakke