– Dette er et lavt tall, og det er ikke tvil om at for få har tatt vaksine, sier leder Bjørn Backe i Norsk gynekologisk forening til Dagens Medisin.
Påfallende
Folkehelseinstituttet har kartlagt andel vaksinerte jenter på tolv år per 30. januar 2010 – og avdekket store forskjeller. Mens det i Spydeberg i Østfold var 86 prosent jenter som takket ja, var det i Trondheim by kun 31 prosent. I Akershus fylke var Fet kommune på topp med 85 prosent vaksinerte, mens tallet i Bærum var på 49 prosent.
Backe mener det er påfallende at det er slik variasjon mellom kommunene.
Vaksine-anger?
Han tror en av årsakene til den lave dekningen er at vaksinasjonen var sammenfallende i tid som vaksinen mot pandemien. – Det er derfor grunn til å håpe at oppslutningen vil øke etter hvert.
Backe tror mange foreldre vil få en aha-opplevelse senere.
– Jeg er redd for at mange kommer til å angre på at de ikke lot sine døtre bli vaksinert. Vi må gå nærmere inn i tallene for å si noe om årsakene, sier Backe, som er litt overrasket over at oppslutningen er såpass lav. Han hadde trodd at flere ville ha takket ja til vaksinen.
20 prosent henger etter
Vaksinen mot humant papillomvirus (HPV) ble innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på syvende klassetrinn fra og med skoleåret 2009/2010. Det var stor diskusjon i forkant av avgjørelsen.
20 prosent av landets kommuner har ikke satt i gang vaksinasjon ennå fordi pandemivaksineringen tok kommunenes helseressurser.
Dersom kommunene ikke skulle lykkes i å gjennomføre HPV-vaksineringen av årets syvendeklassinger i inneværende skoleår, vil vaksinering fullføres høsten 2010.
Skolehelsetjenesten
Vaksinen gis i tre doser i løpet av seks–tolv måneder. HPV-vaksinen beskytter mot de typene av HPV som er årsak til minst 70 prosent av tilfellene av livmorhalskreft.
Det er skolehelsetjenesten i kommunene som står for vaksinasjonen. I begynnelsen av november 2009 hadde 33 prosent av jentene i syvende klasse fått første dose av vaksinen. Per 30. januar 2010 var andelen på 49 prosent. Tabellene viser fylkes- og kommunevis oversikt over jenter født i 1997 som har mottatt første dose av vaksinen.
Tallene viser de vaksinasjonene som er registrert i Nasjonalt vaksinasjonsregister (Sysvak), og det kan være noe etterslep i registreringen, melder Folkehelseinstituttet.
For tidlig å konkludere
Fra 54 prosent av alle kommuner/bydeler rapporteres det at mer enn halvparten av jentene som er født i 1997, har mottatt første vaksinedose. I omtrent en firedel av kommunene/bydelene har mer enn 70 prosent av jentene mottatt første vaksinedose.
Ettersom vaksinasjonen av syvendeklassingene ikke er avsluttet, er det fortsatt for tidlig å trekke konklusjoner med hensyn til den endelige oppslutningen om vaksinen. En slik evaluering kan tidligst foretas sommeren 2010.