ANTIBIOTIKARESISTENS I siste nummer av fagpublikasjonen 'Resistens'setter lege Preben Aavitsland ved Folkehelsas seksjon for forebyggende infeksjonsmedisin et kritisk søkelys på legemiddelkonsulentenes besøk i helsevesenet. Sekretæren for arbeidsgruppen bak “Plan for å motvirke antibiotikaresistens” tar utgangpunkt i en lederartikkel i British Medical Journal (BMJ). Han trekker selv problemstillingen et stykke videre ved å vise til den kritiske holdningen til legemiddelkonsulenter, slik den ble tatt opp i den norske resistensplanen som Sosial- og helsedepartementet hadde ute på høring i sommer. Ikke-kommersiell informasjon
I lederen 'Reasons for not seeing drug representatives' innleder D. Griffith (BMJ 1999; 319: 69-70) med å spørre hvordan legene som stadig klager over dårlig tid til å ta seg av pasientene, likevel kan sette av tid til konsulentene fra den farmasøytiske industrien. Griffith avviser at legene behøver være avhengige av konsulentene for faglig oppdatering, og viser til ikkekommersielle informasjonskilder. - I Norge kunne dette blant annet være Legemiddelhåndboka, Nytt om legemidler fra Statens legemiddelkontroll, fagtidsskriftene og enkelte nettsteder, fremholder Aavitsland. Han trekker frem forfatterens gode grunner for ikke å ta imot industriens konsulenter. Den viktigste er at representantenes rolle er å påvirke legene til å forskrive mer av deres produkter, og at de lykkes med det. Sentral premissleverandør
Selv var Aavitsland blant de viktigste premissleverandørene for en kritisk holdning til legekonsulentene i planen for å motvirke antibiotikaresistens. Her ble det drøftet hvordan legemiddelindustriens overordnete krav om profitt kan kollidere med samfunnets ønske om fornuftig bruk av antibiotika. Aavitsland trekker frem disse to punktene om kritisk holdning til legemiddelkonsulenter: *Ved besøk av legemiddelkonsulenter i sykehus skal antibiotikakomiteen varsles og gis muligheten til å være til stede for blant annet å påpeke eventuelle misvisende utsagn og kommentere konsulentens budskap i forhold til sykehusets antibiotikastrategi. * Smågruppene i allmennpraksis bør drøfte legemiddelkonsulentenes virksomhet og drøfte deres budskap i forhold til legenes egen kunnskapsbaserte praksis. - Gi dem konkurrenter!
Aavitsland viser til planen som foreslår å gi legemiddelkonsulentene konkurranse: 'De legene som ikke deltar i smågrupper eller gjensidige praksisbesøk, kan være en viktig målgruppe for forsøk på forbedret antibiotikarekvirering. Trolig vil mange utenlandske leger være i denne kategorien. Konsulentbesøk kan egne seg for dem. Det bør utdannes et korps av antibiotikakonsulenter rekruttert blant interesserte leger og farmasøyter.' Kvalitetssikringen av antibiotikaveiledere bør dessuten samordnes. Punktet om produsentuavhengige antibiotikakonsulenter fikk Legeforeningen til å svare slik i sitt høringssvar: 'Forslaget om å etablere et korps av antibiotikakonsulenter bør etter Legeforeningens mening presiseres nærmere. Produsentuavhengig legemiddelinformasjon til leger bør etter Legeforeningens mening drøftes som egen sak, og i denne sammenheng bør RELIS-systemet (regionalt legemiddelinformasjonssenter) evalueres og vurderes utvidet', fremholdt generalsekretær Harry Martin Svabø og spesialrådgiver Audun Fredriksen i høringssvaret. Industrien taus
Preben Aavitsland gjør et poeng av at Legemiddelforeningen har forholdt seg taus til denne problematikken til tross for oppfordring om å komme på banen med sine synspunkter. - Legemiddelindustriforeningen var invitert til å komme med innspill til prosjektgruppas arbeid, men svarte ikke. Foreningen har heller ikke svart på Sosial- og helsedepartementets høringsdokument. Resistens tar gjerne imot synspunkter fra leserne om forholdet til legemiddelindustriens omreisende konsulenter, avslutter Aavitsland. Også Dagens Medisin inviterer representanter for legemiddelindustrien til å vise hva de står for i dette spørsmålet.
Beslektede artikler: - Legemiddelindustriens holdning til antibiotikaresistens (10.11.99)
Opphav:
Dagens Medisin på nett

Kjell Arne Bakke