OSLO/OUS RADIUMHPOSPITALET: Direktøren i Legemiddelindustriforeningen (LMI), Karita Bekkemellem, tok under Dagens Medisins fagseminar torsdag kveld til orde for å bruke enda mer penger på medikamentell behandling av kreft.

Vil fokusere mulighetene
Etter helsedirektør Bjørn Inge Larsens orientering om prioriteringer i behandlingen av kreftsyke, reiste Bekkemellem seg for å fortelle at hun har sett seg lei på det hun omtaler som et «destruktivt utgangspunkt» for debatten.

- Jeg syns det ofte blir et destruktivt utgangspunkt i debatter om prioritering. Det er lite fokus på mulighetene vi nå har. Vi gjør den fantastiske innovasjonen vi nå har foran oss, til et problem. Kanskje må vi ha mer skatt for å betale de økte utgiftene? Er vi villige til å betale mer skatt for å bruke innovative medisiner? Eller er vi villige til få enda større forskjeller mellom dem som har råd, og ikke har råd til, de nye medikamentene? Jeg etterlyser et sunt, bærekraftig system som varer lengre enn et statsbudsjett om gangen. Nå har vi et system som råtner på rot, tordnet Bekkemellem.

Mister viktige perspektiver
Avdelingsoverlege Steinar Madsen i Legemiddelverket svarte Bekkemellem ved å vise til det han omtaler som en «vellykket strategi».

- Legemiddelpolitikken har vært vellykket de siste ti årene. Det har ikke vært noen økning i legemiddelkostnadene de siste ti år. Det er godt for pasientene, for da er det enklere å prioritere, sa Madsen i den påfølgende paneldebatten.

- Dette var et veldig tydelig svar. Det er åpenbart at Legemiddelverket har ett perspektiv; å sørge for lavest mulig pris. Med dette perspektivet mister man viktige verdier, uttalte Bekkemellem.

- Vi i LMI ønsker utvikling for samfunnet. Dette må være utgangspunktet for norsk helsepolitikk. Jeg kan ikke tenke meg noe mer verdifullt enn  å være med på å redde liv, fortsatte hun.

- Industrien har et ansvar
Robin Kåss, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), påpekte at industrien har et ansvar for å lage legemidler hele verden har råd til.

- Vi er villige til å ta regningen for dyrere legemidler fremover. Derfor omstrukturerer vi sykehusene. Vi ønsker et bærekraftig system som kan implementere ny behandling. Men industrien har også et ansvar. Det er en av de mest lukrative industriene i verden. Industrien har et ansvar for at også mindre rike land kan ha råd til å ta i bruk disse medisinene fremover, sa Kåss.

- Innovasjon kommer ikke av seg selv
Dette fikk Bekkemellem til å reagere.

- Det høres jo ut som om alle tror at medisinsk innovasjon kommer av seg selv de neste femten årene. Det gjør det ikke. Det må jo være kommersielt interessant. Legemiddelpolitikken er nødt til å bli løftet til et annet nivå i norsk politikk enn hva som har vært tilfelle til nå. Det handler om et forbedringspotensial vi ikke aner rekkevidden av. Så har vi innovasjonsperspektivet. Vi sender med dette et signal om at verdens rikeste land ikke skal ta i bruk innovasjonene. Hvem skal gjøre det da? Botswana? spurte LMI-direktøren.

- Manet til ansvar
Helsedirektør Bjørn Inge Larsen satte pris på Bekkemellems ønske om å politisere debatten, men minnet om helsearbeidernes ansvar for å skape tillit i befolkningen. Da nytter det ikke med kjappe poenger med krigstyper i avisoverskriftene.

- Jeg har lyst til å mane oss som fagmiljø til å bruke et språk som gir oss tillit i befolkningen på sikt. Vi må alle ta ansvar for å bruke ord som gjør at vi kan stå lenge i prioriteringsdebattene, sa Larsen.