- Ved å fortsette å gi metadon og Subutex i graviditeten, produserer vi
unger med abstinens, sier assisterende overjordmor Liv Trønnes, som
leder Ullevål-teamet.
Hun hevder at metadon brukes
ukritisk. - Det fins ikke én lege som skriver ut andre medikamenter som
har slike bivirkninger. Metadon er ikke et tryllemiddel. Man kjenner
bivirkningene med metadon, og jeg kan ikke fatte og begripe hvordan
dette henger sammen.
I 2006 ble det innlagt 12 barn
med abstinenser på Ullevål. Av disse hadde 11 abstinenser som følge av
mors metadon- og Subutex-inntak, ifølge Trønnes.
Bør pålegges prevensjon
Trønnes hevder at graviditet og metadon er uforenlig. Hun mener at
kvinner i fruktbar alder som får metadon, burde være pålagt å bruke
prevensjon.
- Bruk av prevensjon burde være et kriterium for å få metadon, sier hun til Dagens Medisin.
Ifølge Sosial- og
helsedirektoratet (SHdir) er det omtrent 1300 kvinner i
legemiddelassistert behandling i Norge, og de fleste er i fruktbar
alder. De siste åtte årene er det født nærmere hundre barn av kvinner
på metadon/buprenorfin i Norge, og antallet svangerskapsavbrudd er
ukjent.
Barn en rettighet?
Ved Ullevål-teamet ved Ullevål Universitetssykehus ble det i 2006
henvist 147 gravide. Av disse var 51 rusavhengige. Målgruppen for
teamet er alle gravide med belastninger som gjør at det foreligger
bekymring for det ufødte barnet, og/eller bekymring, når barnet blir
født.
- Enkelte sykdommer krever
behandlinger som er uforenlige med graviditet. En må huske at det er
svært belastede kvinner som får metadon, og disse har dårligst
utgangspunkt for å ta seg av barnet. I tillegg er det mest sannsynlig
at disse får sårbare og krevende barn som stiller store krav til
omsorgspersonene. Er det slik at det er en rettighet at alle skal få
barn, spør Trønnes.
Ideelt
- Å kreve at metadonbrukende kvinner i fruktbar alder skal bruke
prevensjon, i alle fall i de første årene av behandlingen, ville helt
klart ha vært ideelt. Ellers er frivillig behandling, eller
tvangsbehandling, det beste alternativet, sier seksjonsoverlege Rolf
Lindemann ved Intensivavdelingen for nyfødte ved Ullevål
Universitetssykehus.
Han mener at den såkalte «tvangsparagrafen» kunne ha vært tatt i bruk oftere.
- Tvangsparagrafen brukes for
lite. Vi må kunne si at enten får mor prøve å klare dette frivillig,
eller så legger vi henne inn på tvang til avrusing. Det har vært en
tendens til at de som behandler den gravide, kun tenker på henne - og
trapper opp dosen med metadon i stedet for å trappe ned når hun er
gravid.
Vondt
Fastlege og kommuneoverlege Dagfinn Haarr i Kristiansand er spesialist
i allmennmedisin og samfunnsmedisin. Han har rundt 180 tunge
rusmiddelmisbrukere på sin fastlegeliste og karakteriserer
problemstillingen som vond. Han mener den er som et gufs fra gamle
dager, og han sammenligner med tvangssteriliseringen av tatere.
- Dette er en fallitterklæring;
hvor man sier at man har så dårlig oppfølging av gravide
rusmiddelmisbrukere at man ikke kan hjelpe dem igjennom en graviditet.
Dersom man skulle tvinge metadonbrukere i fruktbar alder til å ta
prevensjon, er jeg redd det ligner stigmatisering. Min erfaring er at
pasienter som får metadon, og som blir gravide, klarer å trappe ned
metadonbruken, sier han til Dagens Medisin.
Uten filter
Spedbarnas abstinenser kan vare i ukevis. Ofte må disse barna skjermes
for lys. De reagerer med smerte på svak berøring og er svært urolige.
- Disse barna blir født uten filter, sier Trønnes.
Nedtrapper spedbarn i ukevis
I Norge nedtrappes abstinente spedbarn med opiater og andre
medikamenter i opptil et halvt år. Mye tyder på at dette er en
vesentlig mye lengre periode enn i andre land.
- Det er grunn
til å stille spørsmål ved hvorfor man i Norge behandler barna i lengre
tid enn i andre land, sier overlege Gabrielle Welle-Strand, nå
seniorrådgiver i Sosial- og helsedirektoratet. Hun sier at mye tyder på
at det er svært forskjellig praksis ved de forskjellige sykehusene i
Norge når det gjelder lengden på denne behandlingen.
I forbindelse
med en undersøkelse utført ved LAR-Øst i 2004, gjennomførte
Welle-Strand en etterundersøkelse av alle metadon- og buprenorfinbabyer
født i perioden 1996-2003.
Ti dager i Østerrike
For metadonbabyer var den gjennomsnittlige medikamentelle behandlingen
av neonatal abstinence syndrome (NAS) på 46,2 dager. For buprenorfin
(Subutex)-babyer var gjennomsnittlig behandlingstid på 31 dager.
- Dette er
lenge. Det fødes nå 20 til 25 LAR-barn årlig, og disse fødslene er
spredt rundt på forskjellige sykehus, da kvinnene er bosatt i hele
landet. Nye upublisert data fra Østerrike viser at gjennomsnittlig
morfinbehandling av NAS hos babyer var på 9,9 dager, sier Welle-Strand.
Hun viser til at også sykehus i andre land har vesentlig kortere
behandlingstid enn i Norge.
To uker i Trondheim
Ifølge seksjonsoverlege Ragnhild Støen ved avdeling nyfødt intensiv på
St. Olavs Hospital er vanlig nedtrappingstid ved hjelp av morfindråper
på opptil to uker.
- Vi behandler
mellom to og fire barn for abstinenssymptomer i året. Vi følger en
behandlingsprotokoll for abstinenssymptomer og trapper ned ifølge denne
protokollen. Varigheten av denne behandlingen avhenger av
symptomologien, men jeg kan ikke huske at vi har behandlet noen særlig
lengre enn dette, sier hun til Dagens Medisin.
Et halvt år på Ullevål
Ifølge seksjonsoverlege Rolf Lindemann ved Intensivavdelingen for
nyfødte på Ullevål Universitetssykehus hender det at spedbarn som er
abstinente som følge av mors bruk av metadon og buprenorfin (Subutex),
får morfin i opptil et halvt år etter fødsel. - Man tilbyr en
behandling til mor som er det verste for barnet, sier Lindemann.
- Av alt misbruk
gir disse to stoffene de lengste og kraftigste abstinensene hos barn.
Konsekvensene av at barna blir nedtrappet ved hjelp av morfin, er blant
annet at de blir roligere, sover bedre og får velregulerte
spisemønstre, forklarer Lindemann.
- Samtidig blir kontakten mellom mor og barn redusert i en viktig fase av livets begynnelse, legger han til.
Tre måneder i Bergen
- Vi nedtrapper abstinente spedbarn i opptil tre måneder. Vi benytter
et internasjonalt scoringssystem, og under nedtrappingen bedømmes det
enkelte barnet individuelt. Behandling og oppfølging av disse barna er
noe vi tar svært alvorlig, sier seksjonsoverlege Hallvard Reigstad ved
seksjon for nyfødte på Haukeland Universitetssykehus.
- Disse barna må
trappes ned uansett, men det er grunn til å spørre seg hvorfor vi i
Norge ser ut til å behandle disse barna i mye lengre tid enn i andre
land. Nå vil Sosial- og Helsedirektoratet vurdere hva som er optimal
behandlingstid sier Welle-Strand.
Abstinenser hos spedbarn
Start, alvorlighetsgrad og varighet av Neonatal abstinence syndrome (NAS) varierer.
- Opptrer hos 60-100 prosent av barn som har fått metadon eller heroin i svangerskapet
- Behandles med overvåking, skjerming opiatnedtrapping og annen behandling
Kilde: Gabrielle Welle Strand
Behandling
- Metadonbehandling er en del av legemiddelassistert rehabilitering
(LAR), som tilbys personer som er avhengige av heroin og andre opiater.
- Buprenorfin (Subutex) benyttes
i behandlingen av heroinavhengighet på lignende måte som metadon LAR.
Buprenorfin anses som mindre farlig å overdosere enn andre opioider.
Kilde: Nasjonalt Folkehelseinstitutt
- Verdt å utrede, sier KrF
Fra Dagens Medisin 02/07