- Pasienter skal få god helsehjelp når de trenger det. Ventetiden for behandling er økende, og antallet ventende har økt med 62.000 pasienter fra første tertial 2006 til tredje tertial 2009, påpeker Høyres stortingsrepresentant Bent Høie, som leder helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Høyre har fremmet et 18 punkts forslag til forbedring av kreftbehandlingen i Norge, og ventetid er et sentralt punkt.
Venter lengre på diagnostikk
Høie, og hans partifeller i helse- og omsorgskomiteen, Erna Solberg og Sonja Irene Sjøli, er ikke tilfreds med at pasienter må vente lenge på undersøkelser for å diagnostisere funn som gir mistanke om kreft. De er heller ikke fornøyd med at ventetider for kreftbehandling ikke publiseres.
Begge viser til at Heledirektoratet har uttalt at publisering av ventetider for kreftbehandling gir signal til helseforetakene om at det er akseptabelt med ventelister for kreftbehandling.
- Pasienter har krav på reell informasjon om ventetider, og nettstedet Fritt sykehusvalg må derfor også omfatte informasjon om ventetider i forhold til kreft-behandling. Dette vil også gi et viktig beslutningsgrunnlag for helseforetak samt politiske og faglige myndigheter, slik at det kan iverksettes tiltak for å redusere ventetidene og sikre rask behandling for alle, sier Bent Høie.
Kortere på vent hos private
Høyre mener også at myndighetene må utnytte privat kapasitet: - I september 2007 var ventetidene for vanlige MR-undersøkelser i Oslo på én-to uker hos private aktører som gjennomførte undersøkelser på oppdrag for den offentlige helsetjenesten. I september 2009 var ventetidene hos private for offentlig finansierte MR-undersøkelser på fem-syv uker. Dette skyldes redusert kjøp av røntgen- og laboratorietjenester fra de regionale helseforetakenes side.
En slik utvikling innebærer unødvendig ventetid og mye bekymring for pasienter og pårørende. Samtidig fører dette til at stadig flere betaler nødvendige undersøkelser selv, noe som svekker målet om en likeverdig tilgang til helsetjenester for alle.
- Vi mener at regjeringen må sørge for at ventetidene for diagnostikk og behandling reduseres, blant annet gjennom en bedre utnyttelse av ledig kapasitet i private institusjoner, påpeker Høie.
Krever bedre info
Høyre-politikerne er også bekymret for de store forskjeller i kvaliteten på behandlingen ved ulike sykehus.
- Med kvalitet forstås i hvilken grad aktiviteter og tiltak i helsetjenestens regi øker sannsynligheten for at pasientene får en ønsket helsegevinst, gitt dagens kunnskap og ressursrammer. Kvinner med eggstokkreft hadde frem til 2005 dobbelt så stor risiko for å dø dersom de ble operert ved det dårligste lokalsykehuset og ikke ved Radiumhospitalet.
Bent Høie mener derfor det må bli fortgang i arbeidet med å utarbeide flere kvalitetsindikatorer i helsetjenesten. Han vil også at det skal informeres om dødelighet ved ulike sykehus og pasientenes funksjonsnivå før og etter inngrep. - Informasjon om dødelighet må omfatte flere former for behandling enn dagens ordning.
Dødelighet
Den danske kvalitetsmodellen omfatter flere hundre indikatorer og standarder, og Høyre viser til at det i Sverige ble utarbeidet en rapport i 2006, der kvaliteten på behandlinger ble sammenlignet mellom de svenske helseregionene.
- Hver sykdom blir sammenlignet ut fra et sett på 50 indikatorer, som handler om overlevelsesgrad, komplikasjoner og rebehandling. Resultatene vektes ut fra kjønn, tilgjengelighet, kostnad og målinger av pasienttilfredshet. Slike sammenligninger mellom ulike sykehus og institusjoner må også utarbeides for den norske helsetjenesten.
Åpenhet om kvalitetsforskjeller
Høyre-politikerne mener at pasientene har rett til å vite om kvalitetsforskjeller mellom ulike institusjoner.
- Dette er en forutsetning for likeverdig tilgang til gode helsetjenester, og for at det kan tas reelle valg mellom behandlingstilbud. Denne informasjonen gir også et viktig beslutningsgrunnlag for organisering og oppfølging av helsetjenesten. Resultatene av kvalitetsmålinger må publiseres slik at både pasientene og helsemyndighetene får bedre informasjon om kvaliteten i tilbudet. Større åpenhet vil også bidra til å styrke tilliten til helsetjenesten, og til å sikre fortgang i arbeidet med kvalitetsforbedring, sier Høie.
Kreftforeningen ønsker informasjon
Kreftforeningen er enig med Høyre i at bedre og mer tilgjengelig informasjon om kreftbehandling og ventetider er nødvendig for å sikre pasientrettigheter.
Ved å utvikle kvalitetsindikatorer, kan den enkelte pasient velge behandlingssted på bakgrunn av relevante og gode data. Dette forutsetter selvfølgelig at informasjonen både er åpent tilgjengelig og publiseres på en brukervennlig måte. Også ventetider for kreftbehandling må offentliggjøres - slik det gjøres for en rekke andre sykdommer, sier assisterende generalsekretær Ole Alexander Opdalshei i Kreft
foreningen til Dagens Medisin.
Kreftforeningen var nylig på høring i Stortinget om Høyres forslag. Der presiserte foreningen blant annet at sammenheng mellom volum og behandlingskvalitet, som overlevelse, må kartlegges i sykehusene - og de regionale helseforetakene må planlegge og ta hensyn til dette.
- Samtidig som det er viktig med nærhet til tjenestene, må spesialisthelsetjenesten planlegges og organiseres slik at spesialisert behandling utføres der det er tilstrekkelig volum og kompetanse. Studier har vist at det for flere kreftoperasjoner er en sammenheng mellom hvor mange operasjoner som utføres ved det enkelte sykehus og overlevelse, påpeker Opdalshei.
Kreftforeningen mener sentralisering på grunnlag av en kartlegging av sammenheng mellom volum og kvalitet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det vil gi bedre kvalitet i behandlingen.
- Samtidig er Kreftforeningen opptatt av at den oppfølgende behandlingen skal være så nær pasientens bosted som det er medisinsk faglig forsvarlig. Dette er i tråd med de signaler som gis i samhandlingsreformen.
Dagens Medisin 10/10