I mai måned kom Helsedirektoratet med forslag til nye kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge.
Utkastet, som er på hele 371 sider, blir endelig godkjent av Nasjonalt råd for ernæring i løpet av høsten.
I juni måned var det åpent for innspill til rådene, noe arbeidsgruppen i direktoratet også fikk.
Så konkret som mulig
Nå jobber arbeidsgruppen blant annet med å se om det er mulig å gi enda mer konkrete råd om melkeforbruk samt en ny gjennomgang når det gjelder maksgrensen for anbefalt rødt kjøtt.
– Vi ønsker å være så konkrete som mulig, hvis vi kan, men vil ikke gå lengre enn det er faglig dokumentasjon for, sa professor Rune Blomhoff på et morgenseminar i dag om nye kostråd og myter om fett, arrangert av Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mills og Grete Roede.
Metodebruk
Blomhoff, som er professor ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus, har ledet arbeidsgruppen for de nye kostrådene.
Ernæringsprofessoren fortalte at arbeidsgruppen har fått mye ros for grundighet og metodebruk. Men også flere spørsmål i tilknytning til enkelte av anbefalingene, spesielt når det gjelder meieriprodukter (melk) og kjøtt.
I utkastet anbefales maksimalt 500 gram rødt kjøtt i uken. Noen mener dette er for lite. Når det gjelder meieriprodukter og melk i sær, er det ikke angitt noen mengde.
Generell forebygging
De nye kostholdsrådene er generelle og tar utgangspunkt i matvarer som bidrar til å forebygge kronisk sykdom. Anbefalingen om kost gjelder altså ikke ved sykdom, som del av behandling, og omfatter heller ikke konkrete råd for spesielle grupper, som for eksempel (topp-) idrettsutøvere.
– Vi hadde håpet å kunne differensiere mer ut fra grupper, fra kjønn og alder, men det har vi ikke hatt kapasitet eller mulighet for, sier Blomhoff til Dagens Medisin.
Den endelige versjonen er klar i november/desember måned. Det er fem år siden Helsedirektoratet sist kom med kostrådsanbefalinger for å forebygge sykdom.
Krav til dokumentasjon
De reviderte rådene er basert på en helhetlig vurdering av systematisk kunnskapsoppsummeringer utført av organisasjoner og helsemyndigheter, og ikke på enkelt-fagpersoners vurdering av dokumentasjon. Rådene er basert på dokumentasjon karakterisert som overbevisende eller sannsynlig.
Blomhoff påpekte at manglende dokumentasjon ikke behøver bety at det ikke er noen sammenheng mellom risikofaktorer for sykdom og den enkelte matvaren.
Potetene
For eksempel er det ikke tilstrekkelige og gode nok studier på helseeffekten/-risikoen ved poteter. Av den grunn er potet i de nye kostrådene ikke inkludert i de såkalte ”5 frukt/grønt om dagen”.
– Dersom vi får mer dokumentasjon på for eksempel poteter, vil disse inngå i anbefalinger ved senere revidering. I 1996 var for eksempel dokumentasjonen på fysisk aktivitet som forebygging av brystkreft betegnet som mulig sammenheng, uten grunnlag for å gi konkrete råd. Ti år senere var dokumentasjonen derimot bedre, og sammenhengen ble karakterisert som sannsynlig, bemerket Blomhoff.
Forslaget til nye kostråd, finner du her.