Resultatene er nettopp presentert for de fjorten somatiske sykehusene i den tidligere Helseregion 1, som omfattet Oslo, Hedmark og Oppland. Sykehushygieniker Bjørg Marit Andersen ved Ullevål sykehus har gjennomgått resultatene fra den lokale infeksjonsregistreringen som ble gjennomført på fire tilfeldige datoer i 1998. For Faggruppen for infeksjonskontroll i Helseregion 1 har hun beregnet infeksjonsandeler for hele regionen, og analysert resultatene etter at over 12 000 pasienter ble registrert for infeksjon. Et slikt antall tilsvarer over ti prosent av alle pasientene som ble utskrevet fra sykehus i denne helseregionen i fjor. De kvartalsvise prevalensundersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom sykehusene gjennom Faggruppen for infeksjonskontroll i Helseregion 1. Et økende problem
I 1998 hadde hver sjette pasient (16,7 prosent) infeksjon, i 1996 hver åttende (12,8 prosent) - Økningen kan selvfølgelig være tilfeldig, men med fire prevalensundersøkelser og et så stort materiale tviler jeg på det. Det kan snarere være et uttrykk for at vi er inne i en periode med ekstra mange infeksjoner i befolkningen, sier hun, og trekker frem influensa og mage- og tarminfeksjoner forårsaket av caliciviruset og salmonella- og shigellabakterien. Slike infeksjoner fører i økende grad til innleggelse i sykehus. Mer enn hver tredje infeksjon i helseregion 1 er sykehuspåført, og dermed mulig å gjøre noe med. Helseregionen har da også redusert disse unødvendige infeksjonene siden prevalensmålingene startet i 1996. Da ble hver trettende (7,7 prosent) pasient påført en infeksjon mens de var innlagt i sykehus. To år senere rammet de sykehuspåførte (nosokomiale) infeksjonene hver syttende pasient (5,9 prosent). De postoperative infeksjonene utgjør hver tiende sykehuspåført infeksjon, en nedgang på tre prosentpoeng i løpet av tre år. En av to hundre pasienter (0,5 prosent) blir reinnlagt på grunn av infeksjon, ikke sjelden til reoperasjon. Andersen vil ikke ut med tallene for det enkelte sykehus. Sykehusene har imidlertid fått sine resultater, slik at de selv kan vurdere hvilke tiltak som er påkrevet. Mangler isolater og enerom
Bjørg Marit Andersen mener det er et problem at sykehusene har for få isolater og enerom. - Jeg hadde helst sett at det var mulig å skjerme eller isolere alle infeksjonspasientene. Det ideelle ville vært å ha enerom, med andre ord å avsette hver sjette seng til denne pasientgruppen. Halvparten av rommene ved Ullevål bør være enerom, dersom disse pasientene ikke skal konkurrere med andre pasienter med særskilt behov for eget rom. Hvert tiende rom er enerom. Antall isolater for kontakt- og luftsmitte ligger på halvparten av behovet, sier sykehushygienikeren. Høyt antibiotikabruk
Prevalensundersøkelsen viser videre at nesten hver femte pasient blir behandlet med antibakterielle midler. - Hvordan kan man redusere antibiotikabruken? - Først og fremst ved å forebygge sykehuspåførte infeksjoner. At hver sjette pasient i sykehus har infeksjon, er en resistensdrivende faktor i miljøet, og utgjør en betydelig merutgift for samfunnet.
Tviler på økningen - Jeg tviler på at infeksjonsøkningen er så stor som prevalensundersøkelsen tyder på, sier infeksjonsmedisiner Ivar Jo Hagen ved Lillehammer fylkessykehus. Han mener tallmaterialet ikke gir et reelt bilde. Infeksjonsmedisiner Ivar Jo Hagen minner om at 1996-tallene bare omfatter to registreringer ved de fleste sykehusene, mens de to neste årene er basert på fire målinger årlig. Blant annet viser grunnlagstallene svært store variasjoner fra den ene målingen til den andre. At sykehuspåførte infeksjoner går ned, setter han i sammenheng med økt oppmerksomhet rundt infeksjonsproblematikken i sykehus. Dette har blant annet ført til skjerpede rutiner ved bruk av kateter, blant annet til lukkede drenasjesystemer. - Hva kan forklare økningen? - Det har utvilsomt skjedd en endring i mikrobiologien her i landet. Vi ser stadig flere 'sinte' bakterier. Dette slår blant annet ut i lungebetennelse hos unge mennesker, som ofte blir lagt inn i sykehus. Dette bekreftes av Folkehelsa, som stadig oftere finner pneumokokker i blodkultur. Vi må tilbake til trettitallet for å finne så mange lungebetennelser blant yngre som i dag. Det blir dessuten stadig flere gamle mennesker i befolkningen, noe som også kan forklare resultatet, svarer Ivar Jo Hagen. Opphav:
Dagens Medisin03/99

Kjell Arne Bakke