Dette kommer fram i doktoravhandlingen til lege og stipendiat Eva Cecilie Knudsen, som disputerer 23. november ved Oslo universitetssykehus Ullevål.
Bør måles i stabil fase
Totalt undersøkte Knudsen og hennes forskerkolleger 224 pasienter med en glukosebelastningstest, først i sykehus og så tre måneder etter hjerteinfarktet.
Det viste seg at nesten halvparten av pasientene (47 prosent) hadde forstyrret glukoseregulering mens de var innlagt i sykehus , mens andelen hadde falt til det halve (25 prosent) da de møtte på tre måneders kontroll.
– Resultatene indikerer at en glukosebelastningstest bør utføres i stabil fase og ikke akutt etter et hjerteinfarkt, understreker Knudsen før disputasen.
De fleste slapp ny hendelse
Etter cirka tre år registrerte forskerne nye hjerte-karhendelser og død etter hjerteinfarktet. Resultatene viser at i oppfølgingstiden var det tre prosent av pasientene som døde, mens ni prosent fikk et nytt hjerteinfarkt eller hjerneslag.
I motsetning til tidligere studier fant ikke forskerne forskjell i prognose mellom de pasientene som hadde forstyrret glukoseregulering og de med normal. Knudsen forteller at resultatene også samsvarer med tidligere funn som viser at moderne behandling har dramatisk bedret prognosen etter et akutt hjerteinfarkt.
Kartla glukosetoleranse og diabetes 2
Ved hjelp av en glukosebelastningstest kartla Knudsen forekomst av nedsatt glukosetoleranse og type 2 diabetes hos pasienter med akutt hjerteinfarkt uten kjent diabetes. Alle pasientene ble behandlet med kateterbasert kransåreblokking.
Europeiske retningslinjer fra 2007 anbefaler at alle pasienter med etablert hjerte-karsykdom uten kjent diabetes skal undersøkes med en glukosebelastningstest. Dette er basert på tidligere studier.
Disse studiene har vist at pasienter med akutt hjerteinfarkt har høy forekomst av nedsatt glukosetoleranse og type 2 diabetes, og at pasienter med forstyrret glukoseregulering har dårligere prognose etter et hjerteinfarkt enn dem med pasienter med normal.