Hanna Hånes
Årlig er det ved norske sykehus et stort antall innleggelser som følge av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Ifølge Helse- og omsorgsdepartementets «Nasjonale strategi for KOLS-området 2006-2011» er det cirka 360 innleggelser pr. 100.000 innbyggere. Det skulle bli vel 15 000 innleggelser pr. år.
10-20 prosent
Dagens Medisin har vært i kontakt med flere sykehus, som bekrefter at KOLS-pasientene nå utgjør minst 10-20 prosent av akuttinnleggelsene ved medisinske avdelinger.
- Innleggelsene for KOLS gikk tilbake en tid hos oss, men så har det økt igjen det siste året. Vi kjenner ikke årsaken til dette, annet enn at KOLS generelt øker i samfunnet. Det kan være miljømessige årsaker og infeksjoner som har betydning for svingningene, men vi har hatt merkbart flere akutte KOLS-pasienter det siste året, sier seksjonsoverlege Erling Udjus ved Sykehuset Asker og Bærum. Halvparten av pasientene er kvinner.
Ved Norges største lungeavdeling på Haukeland universitetssykehus utgjør KOLS-pasienter 50-60 prosent av pasientene, opplyser assisterende avdelingssjef Per S. Bakke.
Mange liggedøgn
For et par tiår siden var det først og fremst hjertepasienter som trengte ambulanse og intensiv sykehusbehandling. I tillegg var det mange innleggelser på grunn av akutt astma. I dag er det stadig oftere en KOLS-pasient som ligger i ambulansen, og vedkommende trenger mange døgn på å komme seg.
- Mens en akutt hjertepasient i dag kan få en rask avklaring, nødvendig behandling og deretter reise hjem etter et par dager, trenger KOLS-pasienten oftest minst en uke. Når KOLS-pasienten er dårlig, tar det tid. Ofte har pasienten hjerteproblemer i tillegg, sier Udjus.
- Også astmapasientene, som vi hadde mange av for 20 år siden, kunne behandles og reise hjem etter to-tre dager. KOLS-pasientene får lignende behandling som ved akutt astma, men de er mye dårligere og trenger lengre tid på sykehuset, bekrefter avdelingsoverlege Sjur Humerfelt ved Aker universitetssykehus.
30 prosent dør etter to år
- En innleggelse for KOLS-forverring er en alvorlig situasjon. Er tilstanden så alvorlig at det kreves sykehusinnleggelse, settes pasienten tilbake. Vi publiserte i fjor en nordisk retrospektiv undersøkelse over nærmere 500 pasienter som hadde vært innlagt på grunn av forverring. Undersøkelsen viser at etter to år er 30 prosent av pasientene døde. Dersom vi kan hindre alvorlig forverring hos KOLS-pasienter, kan vi bremse utviklingen av sykdommen, sier Bakke.
- Hvilke tiltak kan settes inn for å unngå forverringene?
- Rehabilitering med blant annet motivasjon og hjelp til røykestopp, fysisk aktivitet og samtalebehandling gir bedre livskvalitet. Vi vet enda mindre om hva dette har å si for sykdomsprogresjonen, sier Bakke.
Ifølge den nasjonale strategiplanen for KOLS, vurderes det å utvikle helhetlige behandlingskjeder for KOLS-pasienter samt varierte modeller for rehabilitering.
Tilbyr egen hjelpetelefon
Sykehuset Asker og Bærum har et eget lungeteam ved medisinsk avdeling.
- Vi prøver å ta oss godt av KOLS-pasientene. De får et telefonnummer som de kan ringe ved forverring. De trenger ikke gå via fastlegen eller legevakt. Telefonen har vært et utrolig bra tiltak for dem. I tillegg har vi etablert en egen KOLS-skole. Denne har vi slitt med å holde liv i, blant annet fordi jeg er den eneste lungespesialisten her ved sykehuset. Men sykepleierne her gjør en glimrende jobb. Vi mener at KOLS-skolen forebygger reinnleggelser, sier Udjus.
Temabilag: Lunge, Dagens Medisin 03/07
Saker fra lungebilaget (DM 03/2007):
- Hver femte akuttinnleggelse gjelder KOLS
- Utpust avslører astma og KOLS
- Luftforurensing øker KOLS-risikoen
- Flere lungekreftpasienter opereres
- Plukker ut pasienter med bronkoskop
- Kan unngå innleggelse for astmabarn
- Foreldre underrapporterer innerøyking
- Astmapasienter har for dårlig kontroll
- Vet ikke nok om Glittreklinikken
- Gir lungetips over KOLS-linjen
- Setter søkelys på tunnelene
- Angst følger KOLS