1. mars åpnet Aleris Helse et nytt brystdiagnostisk senter. Det private sykehuset har i dette tidsrommet diagnostisert 25 krefttilfeller. Nå anklager Grethe Aasved, administrerende direktør for det største landsdekkende private helseforetaket i Norge, Helsedirektoratet for å føre norske kreftpasienter bak lyset.

Selv om det på Helsedirektoratets nettsider kan virke som om kun tre offentlige behandlingssteder bryter den såkalte ventetidsgarantien på 20 dager fra henvisning til behandlingsstart, mener Aasved at realiteten er en annen for kvinner med kul i brystet.

- Ifølge retningslinjer fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) skal det for kvinner som blir henvist til brystdiagnostisk senter, ikke gå mer enn 20 dager fra henvisning er mottatt til behandling for eventuell brystkreft starter opp. Selv om det varierer mellom sykehusene, er det en ventetid på mange uker for å komme til på brystdiagnostisk senter. Vi har eksempler på pasienter som måtte vente i 12-17 uker. Tallene fra direktoratet gir derfor ikke et korrekt bilde av virkeligheten, hevder Aasved.

Flere måneder på vent
Aasved mener det florerer av eksempler på kvinner som må vente i månedsvis på den påkrevde trippeldiagnostikken - vurdering ved palpasjon, mammografi/ultralyd og vevsprøve. På Helsedirektoratets nettside frittsykehusvalg.no blir imidlertid gjennomsnittlig ventetid oppgitt til å være mellom åtte og 26 dager, avhengig av behandlingssted.

Ifølge tall Dagens Medisin har innhentet via denne nettsiden, er Haugesund sjukehus best (åtte dager), mens kvinnene som velger Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), i gjennomsnitt har måttet vente i 26 dager det siste året.  Oslo Universitetssykehus (OUS) behandler flest brystkreftpasienter i Norge. Her er gjennomsnittlig ventetid, fra henvisning til brystdiagnostisk senter frem til behandlingsstart, oppgitt til 17 dager hos de 531 kreftpasientene som var innom det siste året.

Får svar på dagen
Ved det brystdiagnostiske senteret til Aleris på Frogner i Oslo kan kvinner med kul i brystet bli undersøkt raskt - og få svar på dagen om funnene er mistenkelige eller ikke. I løpet av to måneders drift er Aasved overrasket over hvor mange kvinner som har oppsøkt Aleris. En vesentlig prosentandel av disse kvinnene får påvist brystkreft. Aasved mener dette underbygger hennes påstand om at utredning og behandling i offentlig regi går for langsomt.

- På to måneder er det påvist 25 brystkrefttilfeller ved vårt brystdiagnostiske senter, noe som utgjør 5,5 prosent av alle brystkrefttilfeller på årsbasis her i landet. Det forteller at det er behov for en betydelig økning av dagens kapasitet, sier Aasved.

Kjøper seg ut av køen
Totalt har Aleris mottatt over 1000 telefoniske henvendelser siden starten, og totalt 322 pasienter har blitt undersøkt. Pasientene kommer fra alle landets helseregioner, men ikke overraskende er 80 posent fra Oslo og Akershus.

- Fra første stund har det kommet betydelig flere kvinner enn ventet. Omtrent halvparten kommer til oss på grunn av kul i brystet eller andre symptomer - den andre halvparten ønsker årlig undersøkelse av brystene og kommer fordi offentlig mammografiscreening er hvert andre år. Men vi har også kvinner her som føler at ventetiden blir for lang etter å ha fått vite om et suspekt funn på mammografiscreeningen, eller er i en utredningsprosess for en kul i brystet og venter på neste undersøkelse. Disse kvinnene vil ut av køen, og de vil betale for å få rask avklaring. Dette forteller at kvinnene opplever at utredningsprosessene ikke går på skinner i det offentlige, sier Aasved.

Dagens Medisin har rettet flere henvendelser til kommunikasjonsavdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet. HOD ønsker ikke å kommentere det som fremkommer i denne artikkelen.



KREFTFORENINGEN: - Det tar for lang tid

- Aleris-tallene viser at det tar for lang tid å bli utredet for brystkreft i Norge, ifølge generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

- At så mange oppsøker Aleris, viser at det er behov for private aktører. Ventetidene er selve kjernen. Folk er frustrert over å stå i en utredningskø som tar altfor lang tid - mer enn de er forespeilet. De vet at jo lengre tid som går, desto større er risikoen for spredning, sier Ryel.

- Vi ønsker ikke at det skal være sosiale forskjeller i helse, men det offentlige klarer ikke å løse det som de skal: De er ikke i nærheten av å klare det på 20 dager. Dette er en alarmklokke, fastslår Ryel.

- I fremtiden bør det offentlige staffe seg opp mye mer, eventuelt kjøpe tjenester fra det private, tilføyer hun.



HELSEDIREKTORATET: - Tallene for ventetid er en medianverdi

Avdelingsleder for statistikk i Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold, mener at direktoratets publiserte tall er korrekte.

Det tok Dagens Medisin over tre dager å få et svar fra Helsedirektoratet om validiteten til tallene som er publisert på Fritt sykehusvalg. Ingen ville uttale seg om hvordan ventetiden ble beregnet før man var helt sikre på det selv.

Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann henviste til Hanne Narbuvold, som er avdelingsleder for statistikk i Helsedirektoratet.

- Det som publiseres på Fritt sykehusvalg, er median ventetid i virkedager for 2011. Det vil si at 50 prosent av pasientene hadde kortere og 50 prosent lengre ventetid fra henvisning til behandling. Det er en målsetting at 80 prosent eller flere av pasientene skal behandles innen 20 virkedager. På Helsedirektoratets sider presenteres også andelen av pasienter der tid fra henvisning til behandling er 20 virkedager eller mindre. Her fremgår det at syv behandlingssteder nådde målsettingen om 80 prosent i tredje tertial 2011, sier Narbuvold.

Dagens Medisin 10/2012