Dette viser doktoravhandlingen til Jostein Steene-Johannessen, som disputerer 2. desember ved Norges idrettshøgskole.

Målet med prosjektet «Fysisk aktivitet blant norske barn» var å gjennomføre en kartlegging som skulle gi kunnskap om det totale aktivitetsnivået, fysisk form og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos ni- og femtenåringer. 

Mer sedate tenåringer
Funnene fra undersøkelsen viser at gutter er mer aktive enn jenter både ved ni og femten års alder. Ni-åringene hadde et aktivitetsnivå som var 46 prosent høyere enn 15-åringene.

Undersøkelsen viser videre at fire av fem niåringer, men kun en av to femtenåringer, tilfredsstiller anbefalingene for fysisk aktivitet.

Fysisk form
Undersøkelsen har også studert barn og unges fysiske form. Blant niåringene var kondisjonstallet (ml •min-1• kg-1) 43 hos jenter og 48 hos gutter, og hos femtenåringer var kondisjonstallet på henholdsvis 41 og 52.

I begge aldersgruppene presterte guttene bedre enn jentene i alle styrketestene, med unntak for statisk styrke i ryggstrekkerne, der femten år gamle jenter presterte bedre enn 15-årige gutter.

Sammenheng med risikofaktorer
Studien viser at både muskelstyrke og kondisjon er assosiert med opphoping av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom.

Barn og unge som befinner seg i den laveste kvartilen, det vil si blant de 25-prosent med lavest skår av muskelstyrke og kondisjon, har en større sannsynlighet for å ha opphoping av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom sammenlignet med dem som er i best fysisk form.

Landsdekkende
I alt 2299 barn og unge fra hele landet har deltatt i undersøkelsen, med en deltakelsesprosent på 89 prosent blant niåringene og 74 prosent blant femtenåringene.

Fysisk aktivitet ble målt objektivt ved at deltakerne bar et akselerometer i et belte rundt livet i fire påfølgende dager. Fysisk form ble målt med en sykkeltest med progressiv økende belastning til utmattelse, og et testbatteri ble benyttet for å kartlegge muskelstyrke.

Fastende blodprøve
Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom ble målt med en fastende blodprøve. I tillegg ble det registrert ulike mål på kroppssammensetning, deriblant kroppsmasseindeks (KMI) og livvidde.

Datainnsamlingen startet i mars 2005 og ble avsluttet i oktober 2006.

Prosjektet er initiert og finansiert av Helsedirektoratet. (ln)