Antidepressiva er vanligvis den eneste behandlingen som tilbys beboere ved sykehjem, og legene utreder og diagnostiserer sjelden for depresjon.
Dette fremgår av en norsk kvalitativ studie som nylig er publisert.
Føler seg presset
De åtte sykepleierne og 16 legene som deltok, oppgir at de synes det er vanskelig å skille mellom depresjon og sorg. Sykehjemsleger i full stilling føler seg generelt ikke sikrere enn andre leger. Legene sier de stoler på sykepleiernes observasjoner, og at de sjelden utfører systematisk diagnosearbeid eller oppfølging av pasientene.
Sykepleierne rapporterte at hjelpepleiere og ufaglærte pleiere ba om medikamentell behandling til pasientene, og at legene følte et visst press til å skrive ut antidepressiva.
Førsteforfatter av studien er Kristina Riis Iden, forsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Uni Helse i Bergen og fastlege i Stavanger. Hun sier til Dagens Medisin at behandling av depresjon blant sykehjemspasienter må bli bedre, og at legene må være mer tilgjengelige.
- Behandlingen er ofte initiert av ufaglærte og hjelpepleiere, som jo tilbringer mest tid med pasientene, og tas opp med legene - uten at legene utreder. Årsaken til at det ikke skjer noen systematisk diagnostisering, er ikke manglende engasjement, men manglende tid. De som er fagutdannet på sykehjem, har ikke tid til dette: Det er så mange andre oppgaver, sier Iden.
Tas ikke av
Selv om personalet er usikre på effekten av antidepressive, blir pasientene stående på behandlingen.
- Noen reflekterte over dette og var usikre på hva som ville skje hvis pasienten ble tatt av medisinen. Pasienter ved sykehjem skal også tilbys samtaler før de får medisiner, akkurat slik det skal gjøres hos yngre pasienter, påpeker Iden.
- Hva vet dere om pasientenes livskvalitet i forhold til antidepressiva-behandling?
- Det hjelper noen, men uten god diagnostikk blir det mer tilfeldig hvem som får antidepressiva. Og hva med bivirkningene? Dette bekymrer meg.
Ble overrasket
Bakgrunnen for forskningen til Iden var hennes egne refleksjoner rundt forskriving av antidepressiva da hun var sykehjemslege, både i fulltid og som bistilling.
- Jeg stilte meg spørsmål rundt min egen praksis, hvilke beslutninger som lå til grunn for mine behandlingsvalg.
- Ble du overrasket over resultatene i studien?
- Ja, jeg ble litt overrasket. Mine funn handler mest om hvor lite sykehjem er prioritert av samfunn og helsemyndigheter, men de som jobber i sykehjem gjør en hedersjobb med lite ressurser, understreker Iden.
Representativt?
- Hvor representative tror du resultatene er for sykehjem generelt?
- Vi har deltakere som er jevnt fordelt hva gjelder alder og kjønn samt fra sykehjem i både by- og landkommuner. En kvalitativ studie har naturlig nok få deltakere. Det kan jo være annerledes andre steder, men jeg tror dette er representativt.
Nå er Iden allerede i gang med en ny studie som skal kartlegge hvilke medisiner pasientene står på når de kommer på sykehjem, diagnostisering og senere forskriving.
MÅ TA OSS TID
- Vi leger må ta oss tid til å diagnostisere depresjon hos sykehjemsbeboere, mener forsker Sverre Bergh.
Bergh er lege og forsker ved Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sykehuset-Innlandet. Han gjenkjenner flere av beskrivelsene fra Idens studie og mener at manglende tid ikke er god nok unnskyldning for å la være å utrede for depresjon.
Enkle kartleggingsverktøy
- Dette er et viktig tema. Vi leger må ta oss tid. Det finnes gode kartleggingsverktøy som er enkle å bruke, også for annet helsepersonell enn leger, som for eksempel Cornells depresjonsskala. Denne er basert på observasjon av pasienten, uavhengig av kognitiv status, sier Bergh.
- Det finnes flere geriatriske depresjonsskalaer med ja- og nei-spørsmål, legger han til.
Alternativer
Bergh gjenkjenner problemstillingen med forveksling av sorg, demens og apati med depresjon.
- Mange starter nok med antidepressiva på et tynt grunnlag og lar pasientene bli stående på medisinen. Det er viktig å se på andre alternativer enn medisin, blant annet miljøterapeutiske tiltak - som ofte har vist bedring hos pasienter som har depresjon når de kommer på sykehjem. Ved mistanke om depresjon er det også viktig å se på hva pasienten får av medisiner. For eksempel kan betablokkere føre til depresjon.
FLERE ELDRE FÅR ANTIDEPRESSIVA
De siste fem årene har det vært en økning i forskriving av antidepressiva til eldre over 80 år.
I 2010 fikk 17 prosent flere eldre over 90 år antidepressiva enn for fem år siden. Blant dem over 80 år økte bruken med åtte prosent sammenlignet med forbruket i 2005, regnet i brukere per tusen innbyggere.
Tall fra Reseptregisteret viser at det i 2010 var 5111 personer over 90 år som fikk minst én resept på antidepressiva, og nær 26.000 personer i alderen 80-90 år.
Finnmark lavest
Det er store forskjeller i forskriving av antidepressiva mellom fylkene. Regnet i antallet brukere per tusen innbyggere, får mer enn tre ganger så mange over 90 år i Nord-Trøndelag antidepressiva som i Finnmark.
Mens bare 53,86 brukere per tusen innbyggere over 90 år hentet ut en resept på antidepressiva i fjor, var antallet på 165,35 i Nord-Trøndelag. I Troms var antallet brukere på drøyt 90, og i Oslo nær 95. For alle andre fylker var tallet over 100. Nest høyest ligger Vestfold med snaut 147.
Psykisk robuste
Fastlege Peter Prydz i Hammerfest har flere mulige forklaringer på det lave forbruket i Finnmark:
- De eldre i Finnmark har en helt spesiell historisk bakgrunn; de har gjennomlevd brenning og evakuering i 1944. Dette kan ha bidratt til å gjøre dem ekstra psykisk robuste - ikke minst i lys av den stoltheten gjenreisingsprosessen ga dem. Folk i Finnmark har uansett alltid hatt for vane å møte store utfordringer med humor. Humor har vist seg å være en viktig egenskap for livsprognosen hos eldre mennesker, sier Prydz til Dagens Medisin.
Selvstendige vurderinger
Han legger også til at allmennlegene i Finnmark for en stor del er unge, godt skolerte og vanligvis har god tid til pasientene.
- De har derved muligheten til å foreta en selvstendig vurdering av pasientene, ikke bare stole på andres observasjoner. De har også muligheten til å gå kritisk gjennom pasientenes medisinlister og fjerne medisiner der det er grunnlag for det, kommenterer Prydz.
Dagens Medisin 01/2012