Den første konklusjonen ovenfor er hentet fra en artikkel om allmennlegenes bruk av elektroniske pasientjournaler (EPJ) som ble forhåndpublisert på nett i oktober, og som nå er tilgjengelig i desemberutgaven av International Journal of Medical Informatics (1).
Den andre er forskerens egen påpeking av svakhetene ved dagens systemer.
Sykehus i bakevja
Norske allmennpraktikere er mer fornøyd med de elektroniske journalsystemene enn legekollegene på sykehusene. Førsteforfatter Tom Christensen, som er spesialist i allmennmedisin og har tatt sin doktorgrad på bruk av EPJ, mener dette har sammenheng med at allmennlegene har spilt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle brukervennlige systemer som er tilpasset deres kliniske oppgaver og arbeidshverdag. Dette har ikke i samme grad vært tilfellet for sykehuslegene.
Forskerne sammenlignet de nye resultatene fra allmennpraksis med funnene i en tilsvarende tidligere studie (2) fra sykehus som ble gjennomført omtrent samtidig. Blant annet svarte allmennlegene at de fikk god støtte i det elektroniske journalsystemet ved 21 av 24 definerte kliniske oppgaver. Ved 32 tilfeldige avdelinger på 19 sykehus, som også hadde tre ulike journalsystemer, varierte dette fra 11 til 19 av i alt 23 kliniske oppgaver.
Legemiddelmodul
- Allmennlegene er mer fornøyd fordi deres systemer er bedre integrert i det kliniske arbeidet enn på sykehusene. Der kan det være flere leverandører av kliniske systemer. Sykehuslegene lider under dette dersom systemene er dårlig integrert og ikke gir sammenhengende støtte til arbeidsprosessene. Allmennlegene rapporterer at de er svært fornøyd med systemene, som de mener har bedret kvaliteten og effektivisert pasientarbeidet, sier Christensen, som siden nyttår har vært direktør ved Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH).
- Vi fant stor forskjell i hvordan allmennleger og sykehusleger brukte tilsvarende funksjonalitet, men det varierte også hva datasystemene støttet. Blant annet manglet sykehussystemene en legemiddelmodul, noe allmennlegene hadde tilgang til, sier Christensen.
Sparer tid
Christensen gjennomførte studien sammen med seksjonsleder Hallvard Lærum ved IT-avdelingen på Rikshospitalet, førsteamanuensis Arild Faxvaag og professor Anders Grimsmo ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal ved Det medisinske fakultet på NTNU i Trondheim. De ønsket å finne ut om journalsystemer som leger selv har vært med på utvikle, er tilpasset arbeidsprosessene ved et legekontor - og om de er brukervennlige.
- Vi fikk klare indikasjoner på at det er slik, oppsummerer Christensen.
Han trekker frem at datasystemene har medført at legene i stor grad kan gjenbruke pasientinformasjon, at dokumentasjonsarbeidet går raskere, er billigere og har høyere kvalitet enn da de var avhengige av skrivehjelp.
Representativt
Datainnsamlingen ble foretatt i 2003, da forskerne intervjuet 408 allmennpraktikere i alle aldre. De ble delt inn i tre like store grupper, som brukere av de tre toneangivende systemene - Profdoc Vision, Profdoc WinMed og Infodoc. Christensen og kollegene forsket videre på disse dataene.
- Er resultatene fortsatt representative når dataene er såpass gamle?
- Siden 2003 har datasystemene i allmennpraksis vært gjennom en moderat produktutvikling, og ett av systemene har gjennomført et delvis generasjonsskifte. Men funksjonaliteten er stort sett den samme, og det er grunn til å hevde at resultatene er representative også for dagens systemer. Sykehussystemene har vært gjennom en viss produktutvikling, og en senere sykehusstudie viser en viss bedring for disse systemene (3), svarer Christensen.
Ikke bare tilfredshet
Christensen har sett allmennlegenes datautfordringer på nært hold og mener å vite hvor skoen trykker. Blant annet spilte han en sentral rolle i Elin-prosjektet, Elektronisk informasjonsutveksling mellom praktiserende leger og samarbeidende personell og institusjoner. Han var medisinsk ansvarlig i arbeidet med kravspesifikasjonene til eResept og har hatt lokale og sentrale roller i samhandlingsprosjekter om IT-støtte i første- og andrelinjetjenesten.
- Allmennpraktikernes journalsystemer kan vel ikke være bare fryd og gammen?
- Nei, de har fortsatt et stort forbedringspotensial. Fremfor alt er ikke hele pasientforløpet understøttet av elektronisk helsefaglig kommunikasjon, noe som skyldes at ikke alle parter har utviklet slik støtte basert på nødvendige felles standarder.
Han trekker frem at allmennlegene i journalsystemet ikke har direkte kunnskapsstøtte i form av for eksempel behandlingsprosedyrer. Slik støtte er kun tilgjengelig i eksterne programmer, mens han mener den burde ha vært integrert og tilbudt som en del av den naturlige arbeidsprosessen i EPJ.
- Det hadde også vært en fordel om legene, gjennom journalsystemet, kunne overvåke kvaliteten i egen praksis og sammenligne den med kollegenes - som ledd i en kvalitetssikring av arbeidet, fremholder han.
Svakere eksternt
Christensen mener det også ville ha vært en fordel om legene kunne hente ut generell og spesifikk pasientinformasjon fra journalsystemet eller integrerte, eksterne systemer, slik som Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) - et hyppig brukt tilleggsprogram.
- Det ville også ha lettet allmennlegenes arbeid dersom det var fullverdig IT-støtte for kommunikasjon mellom fastlege og pasient. Pasientene bør kunne ha tilgang til sine opplysninger og kunne oppdatere adresse og arbeidsgiveropplysninger selv. Eksisterende løsninger bør videreutvikles og spres til alle fastleger, foreslår han.
KITH-direktøren mener at journalsystemene bør gi legene fullverdig IT-støtte gjennom hele behandlingskjeden slik at allmennlegen, som koordinator og pasientens advokat, kan finne det tilbudet som er best egnet for den enkelte pasient.
- Dette forutsetter at nødvendige og relevante opplysninger alltid følger pasienten og at det er enkelt å finne de tjenester og samhandlingspartnere som tilbys, poengterer Tom Christensen.
INTERESSEMELDING:
Denne studien er finansiert av NTNU. Den ble gjennomført mens Tom Christensen var stipendiat ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal ved Det medisinske fakultet på NTNU, altså før han ble direktør ved KITH.
REFERANSER:
1) Christensen T, Faxvaag A, Loerum H, Grimsmo A. Norwegians GPs’ use of electronic patient record systems. Int J Med Inform. 2009 Dec;78(12):808-14. Epub 2009 Oct 13.
2) Laerum H, Ellingsen G, Faxvaag A. Doctors’ use of electronic medical records systems in hospitals: cross sectional survey. BMJ. 2001 Dec 8;323(7325):1344-8. Erratum in: BMJ. 2003 Mar 1;326(7387):488.
3) Lium JT, Laerum H, Schulz T, Faxvaag A. From the front line, report from a near paperless hospital: mixed reception among health care professionals. J Am Med Inform Assoc. 2006 Nov-Dec;13(6):668-75. Epub 2006 Aug 23.
- Andre henger etter
- Fastlegene er godt fornøyd med sine systemer, men vi kommer ikke videre når andre ikke gjør jobben sin. Hjertesukket kommer fra nestleder Ståle Onsgård Sagabråten i Allmennlegeforeningen.
- Fastlegene betaler dyrt for tilkoblingen til Norsk Helsenett, men det de får tilbake står ikke i forhold til investeringen. Helsenettet er der, men sykehus, hjemmesykepleie og NAV bruker det ikke i så stor grad som mulig, påpeker fastlegen i Nes kommune i Hallingdal.
Fortsatt diskett og papir
Han er ikke overrasket over at kollegene er fornøyd med EPJ-systemene.
- Allmennlegene har 30 års erfaring i bruk av EPJ, og i løpet av disse årene har vi hatt en kontinuerlig videreutvikling av systemene gjennom en tett dialog med leverandørene, sier spesialisten i allmennmedisin.
Han mener det er på tide at helsenettet tas i bruk i mye større grad, og at det er for lett å skylde på bare personvernhensyn.
- Staten krever at vi skal bruke helsenettet til innsending av regningskort og sykmelding, samtidig som NAV sender oss pasientlister på diskett og brev tilbake på papir. Det er på tide at våre samarbeids-partnere sørger for økt trafikk til fastlegekontorene via helsenettet, mener nestlederen i Allmennlegeforeningen.
Kvalitetssikring
Sagabråten sier at det oppstår flere utfordringer når myndighetene ønsker å innføre nye krav og legger føringer for endringer i legers EPJ-systemer: Hvem skal bestemme hvordan brukergrensesnittet skal være? Hvem skal betale? Hvilken prioritet skal endringene ha i forhold til andre viktige endringer, og hvilke krav skal settes til utprøving, pilotering og feilretting før endringene innføres i full bredde?
- Det bør startes et arbeid med en nasjonal kvalitetssikring av innføring av nye myndighetskrav i EPJ, foreslår Sagabråten, som mener at et slikt arbeid må skje i tett dialog med allmennlegenes organisasjoner.
Temabilag: Allmennlegen, Dagens Medisin 21/09