Direktoratet står bak en ny rapport som viser at det har skjedd en desentralisering fra landets sykehus til de distriktspsykiatriske sentrene (DPS-ene), og fra døgnbehandling til poliklinisk og ambulant (utadrettet) tjeneste.
– For å gjøre psykisk helsevern mer tilgjengelig for befolkningen, er det er en helsepolitisk målsetting å desentralisere tjenesten – noe som også vil lette samarbeidet med kommunale tjenester, uttaler avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Arne Johannesen (bildet).
Størst vekst for DPS
Mer enn åtte av ti (86 prosent) polikliniske konsultasjoner i psykiatrien foregår på distriktpsykiatriske sentre (DPS).
I fire-årsperioden 2006-2010 steg antall polikliniske konsultasjoner på landsbasis med 30 prosent. Veksten skjedde gjennomgående ved DPS-ene.
Samtidig ble antall oppholdsdøgn i det psykiske helsevernet for voksne redusert med 15 prosent, med klart større nedgang for sykehusene enn DPS-ene.
Endring i årsverk
Rapporten viser at fra 2006 til 2010 økte andelen årsverk ved landets DPS fra 38 prosent til 42 prosent, mens andelen årsverk ved sykehusene ble redusert fra 60 til 56 prosent.
Antallet årsverk ved poliklinikkene, i praksis ved DPS-ene, økte med 10 prosent i fireårsperioden. Andelen poliklinisk personell steg fra 15 til 17 prosent, og andel årsverk i ambulant virksomhet fra 1 til 4 prosent.
Langt fra målsettingen
På sikt er målet å kanalisere 60 prosent av ressursene i psykisk helsevern til DPS-ene. I fjor var det bare 38 prosent av de totale driftskostnadene som ble disponert av DPS-ene.
– Også her var de regionale forskjellene store, sier Johannesen.
Han påpeker at selv om utbyggingen av DPS-ene går i ønsket retning, er det fremdeles langt frem til ønsket nivå på det desentraliserte psykiske helsevernet for voksne.
– Helsedirektoratet vil her følge med på utviklingen videre, sier Arne Johannesen.